Vinter

Barna leker på tønne-husken.

Ja, vinteren har begynt. Det er kjølig nårt sola går ned og når det er overskyet. Vi sover godt om natta nå.

Men når sola stikker fram, blir det deilig og varmt ute. Inne er det omtrent samme tempereatur som ute.

Så når temperaturen nå synker, blir det kaldt inne. Jeg husker forrige periode i Swaziland. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har frosset så mye. 7 grader ute, 7 grader inne. Heldigvis tok jeg med dundyna,-klok av skade.

18 grader i lufta. Da er det bare å stille på jobb i pelsjakka.

Teatime. Fellesskap i staben er viktig. Vi har prøvd å innføre 10 o'clock tea, siden mkange drar hjem for å spise lunsj.

Skolen i gang igjen

Det begynte med håndball, men endte sopp som fotball.

 Elevene har hatt to ukers påskeferie eller egentlig termin ferie som falt sammen med påske. I dag var alle tibake, og de var kjempefornøyd med å være tilbake på skolen, og det var selvfølgelig trivelig for oss lærerne å ha gullungene tilbake på skolen. det er fantastiske unger, så tillitsfulle, glade og høflige.
Det var gøy å høre at en av elevene hadde tatt med påskedramaet til kirka si. Bestemor hadde hjulpet til med å øve det inn der. Og han fortalte: "Jeg var engel både på skolen og i kirken."

 Vi har kjøpt inn litt inneleker, Scrabble, Yatzy og puslespill, til innelk i den kalde tida. Det var stas å få holde på med det i dag.

Sibebe Mountain

På Sibebe. Berit, S'lungile, Abatle og meg,- slitne og stolte etter å ha nådd toppen.

 I helga har vi hat besøk fra Mosambik av misjonærene Berit og leif Lidsgård. Det var på alle måter et interessant og hyggelig besøk. De har bodd flere perioder i Mosambik og kjenner folket og landet svært godt. leif holder seg oppdatert på det som skjer politsk i Mosambik og har lest mye om landet, så han har spennende anslyser av mange tema. De har mange Hans Nielsen Hauge - tanker for Mosombik.

Dette vakre landet! På toppen så vi fjell og daler i alle retninger. Meg, S'lungile og Abatle.

S'lungile ringte lørdag morgen og lurte på om vi ville finne på noe. Berit og Leif var positiv til Sibebe Mountain, og Arve har snakket om sine turer dit så ofte, så det ble Sibebe. Det var en grei tur opp, vakker utsikt på toppen. Da vi skulle ned igjen fant vi ikke veien. Det ble fjellklatring utfor bakke. Alle kom ned i god behold.

Abatle får alltid ansvar for grillen. Han lager den beste grillmaten.

 Vi hadde tatt med grill og grillmat og fyrte opp grillen da vi kom ned fra fjellet. Hva er vel bedre enn fellesskap med gode venner, kald drikke og grillmat etter en fjelltur?

Døtrene til S'lungile og Abatle, 3 + et fosterbarn, er søte og små, men når det er grillmat, langer de innpå.

Bryllupsdag

2. mai har vi vært gift i 31 år. Siden skolen starter på mandag og vi får besøk i helga, bestemte vi oss for å feire litt i forkant med et døgn på Summerfield. Summerfield er en botanisk hage med hotell (små hytter og restaurant. Vi dro ut i går ettermiddag, svømte og slappet av og spiste en bedre middag på kvelden. Summerfield er et veldig idyllisk og stilig sted, og vi koste oss og nøt livet. Vi er glad at vi har hverandre og at vi både kan jobbe og kose oss.

Krystallklart vann og palmer rundt. Det er noe for nordmenn.

Herlig seng, stråtak, stilig bad,- dette går det an å vende seg til.

Eieren har samlet alle slags vekster og planter fra Swaziland.

Norgesbesøk

Tidligere kolleger, Evy og Svien, i dyp samtale

Vi har hatt besøk av Svein og Anne Jacobsen og Sveins søsken med ektefeller. Anne og Svein har vært misjonærer i Swaziland i 10 år. Nå har de tatt med slekta på en rundreise i Sør-Afrika og Swaziland. Anne og Svein kjenner mange og har dratt rundt og besøkt gamle venner og steder.                                               
Vårt første besøk i Swaziland var i 89 mens vi bodde i Zambia. Da hadde vi barnevakt ei uke (Team Action-jentene) og reiste ned og besøkte Anne og Svein på New Haven. Arve og Svein er kjente fra ungdomsmiljøet i Hønefoss og på Heggedal i gamle dager. Det var velig trivelig å få være litt sammen med dem i noen dager.

En sval bris gjennom huset. inngangsdøra og verandadøra på vid vegg.

Nå er det behagelige temperaturer. Det er høst, og det går mot vinter. Det er kjølig om natta og varmt og dagen. Man våkner ganske uthvilt om morgenen etter en behagelig natt.

Vi er veldig fornøyd med "vår" lille Golf. Den tar oss rundt i landet og til Mosambik

Mosambik

I Maputo kryr det av slike butikker ute på gata. Hver kveld blir sakene ryddet bort og tatt fram igjen neste morgen. Mye arbeid.

 Mosambik er et spennende land med stor fattigdom og store utfordringer, men også med stor optimisme og tro på framtida. Landet var sønderslitt etter frigjøringskrigen og borgerkrigen. Men nå er det fred, og folket er i ferd med å byge opp landet.

Mosambik har mange barn, og mange av dem er i en sårbar situsjon pga HIV/AIDS, fattigdom og flytting. Men det er også imponerende å se gleden og engasjementet i disse barna. Den lille jenta foran i rosa ledet i bordbønn før matutdelingen. Alle satt og lukket øynene. Selv sto hun opp midt i flokken. Da hun var ferdig, sa alle i kor: Amen. Det er ikke mye som skal til før det betyr en forskjell i livene til disse ungene.

 I Mosambik bor det 22 millioner. Mange bor på landsbygda. Det er 40% kristne i landet, 20% muslimer og 40% animister. I utkantstrøkene bor det mennesker som ikke har hørt evangeliet en enste gang. Når befolkningen beveger seg bort fra animismen, hvem skal da gi dem noe å tro på?

En enkel Assemblea de Deos (Assemblies of God) - kirke utenfor Xai Xai. I Mosambik er det en del misjonærer fra Brasil. De gjør en fantastisk jobb. Men det er fremdeles store behov, spesielt i nord.

Xai Xai 2

Meg ved det indiske hav. Jeg ble overrasket av en bølge, og skjørtet ble vått.

Byen Xai Xai ligger litt inne i landet, men ca 20 minutter fra byen ligger Xai Xai Praia. Våre venner Stauber bor rett ved stranda. Det er fantastisk med havet for oss som er fra Norge. Selv på en gråværsdag er havet varmt. Vi gikk også tur på stranda.

Barna på care point.

Barna som kommer til care point er foreldreløse eller sårbare av andre grunner. Noen foreldre jobber i Maputo og barna er overlatt til slektninger i mellomtiden. Foreldrene må gjerne ta de jobbene som syr seg for å skaffe levebrød for familien. Før matutdeleingen er det sang- og fortellingsstund med bibelfortellinger. For barn som er understimulerte, betyr det mye at noen synger med dem og forteller. Det var stor sangglede. Det skapes også fellesskap ved at man er sammen om opplevelsen.

Barna kommer hver dag for å få et måltid med karbo, proteiner og vitaminer.

De store barna hjelper til med å dele ut vann