Alt folket i arbeid

S'lungile overvåker oppussingen og ordner med gardiener.

 I dag skulle det komme fire studenter fra Dronning Mauds Minne som skal ha praksis i barnehagen her. De får et eget hus til disposisjon. For to uker siden så det ikke ut i huset. Men nå har vaktmesteren og nattevakta malt alle rom, vaskeren har skrubbet, og ødelagte ting blitt reparert. I dag måtte flere trå til. Her driver S'lungile å henger opp gardiener.

Og så kom Arve tilbake etter to og en halv uke i Norge. Han hadde fått langt skjegg (veldig travelt i Norge) og hadde med bestillingsvarer fra Norge: Brunost, kaffe til Evy, engelske barnebøker og stålampe fra Ikea. Koselig på alle måter å få han ut igjen.

Absalon og Flora

 Absalon i midten, avslappet, morsom og naturlig modtpunkt

Absalon og Flora Dlamini har vært våre gode venner siden vi først møtte dem på slutten av 80-tallet. Absalon er pastor og menighetsbygger. Han har vært minister i flere regjeringer, og sitter nå i rådet til kongens mor. Menigheten han er pastor for har akkurat bygd et stort menighetsbygg med bare lokalt innsamlede midler. Absalon har vært mange ganger i Norge, og han regner Norge for sitt andre fedreland.

 

Absalon forkynner, guttene i trappa er med og illustrerer et poeng.

I dag var jeg på gudstjeneste i I.T. Forkynnelsen er bibelfundert, levende og med klare, gode poeng. Absalon sparer seg ikke når han forkynner, og jeg blir alltid utfordret og oppbygd når jeg hører forkynnelsen. 

Flora (til venstre),er engelsklærer i videregående skole. Men hun er også meighetsbygger. Hun er gudfryktig og klok, og en som lever i bønn. Det er godt å være sammen med henne.

Litt lang vei til Norge nå

 Her er lille gullet Isabella, datter til Sara og Espen, som ble født 27.01.11 Akkurat nå skulle jeg gjerne vært i Norge og holdt i vidunderet. Men vi er takknemlig for at alt er bra med henne og foreldrene. Barn er en gave fra Herren. Det er sannelig barnebarn også.

 I dag var damene på langtur. Evy og jeg dro over til Pietretif i Sør-Afrika, der fikk vi tak i en god del undervisningsmateriell til skolen, både til leseopplæring og matematikkopplæring. De bøkene vi har fra før er noe mangelfulle, så dette var en opptur.

Så hadde et hyggelig kafebesøk. Vi kjørte gjennom dette vakre landet, Swaziland, med fjell, hauger og daler, det er så grønt og frodig.
På hjemvei dro vi innom Nhlangano og hilste på Per Veiby fra De frie evangeliske forsamlinger. De holder på å bygge et nytt menighetssenter, som skal innvies i mars.

Per Veiby foran det som skal bli menighetssenter i Nhlangano.

Jeg ser deg

 Jeg ser deg

Hilsningen her er "sawubona," det betyr jeg ser deg. For en flott hilsen! Noen ser meg. I går da jeg kom inn i klassen, kom en av guttene bort til meg, så meg inn i øynene og sa: "I see you, teacher!" Han hadde oversatt swazi-hilsenen. "Hello" eller "good morning" var ikke like bra.
Det å kjenne sitt eget språk, er viktig for å kjenne sin egen kultur. så mye er bevart i språket. På skolen vår har vi satset på å ha god siswati-opplæring i tillegg til engelsk, Vi ønsker at elevene våre skal være veltalende og velfungerende på morsmålet.

her synger vi en siswati sang der guttene synger til jentene og jentene til guttene

I går kveld var jeg på besøk hos Winile og familien, hun som er leder for barnehagen nå. For en herlig familie. To tenåringsjenter, en gutt på fem og en baby på 6 mnd. Du merket at dette var en familie der de var glad i hverandre, støttet hverandre og hadde respekt. Mannen viste tydelig stolthet over å ha ei så god og dyktig kone. Mannen har bygd huset selv og en barnehage på eiendommen, skikkelig ordentlig gjort. Jeg kunne merke hvor stolt hun var over mannens innsats. Så flott å oppleve.

We love our Master

Det er fantastisk å høre og se barnehagen synge om morgenen. De står oppmarsjert og synger av hjertens lyst. Lærerne er kjempedyktige til å lære dem, og de synger flerstemt med en utrolig intensitet. Dagens glansnummer var: "I love Jesus, and you love Jesus, yes, we love our Master ("Masta")

 "Look at me, teacher," noen av 1.-klassingene turner i klatrestativet. Det er dobbelt så artig når læreren ser på.

Vi har nettopp hatt foreldremøte. Det var så og si 100% oppmøte. Forledrene var veldig positive og virket oppegående. "La oss gjøre skolen vår kjempegod og samtidig så rimelig at vanlige folk har råd til å sende barna sine hit," sa en av foreldrene. Det er vel en bra målsetting.

Sikkerhetsbevisst

Man er innelåst med gitter for vindu og dør

Etter at vi ble ranet mens vi bodde i Zambia (jeg satt alene hjemme med åpen dør og rettet oppgaver), og etter å ha hørt om en del ting som skjer her også, holder jeg alltid gitterdøra låst når jeg er alene hjemme. Da kan heller ytterdøra stå åpen. Det er litt fengselsfølelse, men man blir vant til det. Jeg passer på å ha nøkkelen på innsida.

Ikke mange forstyrrelser i denne cella, men uroen kommer vel som regel innenfra

Så har jeg fått eget bønnerom etter at jeg investerte i en plastikkstol. I denne cella forstyrrer ingen. Det er faktisk ganske deilig å ha et eget, fredelig sted til å lese, be, meditere. Og de ytre forholdene hjelper faktisk litt på konsentrasjonen...

Tålmodigheten

Etter at barnehagen er ferdig sitter lærerne utenfor og venter på at barna skal bli hentet. Det kan ta sin tid. Barnehagen er en korttidsbarnehage og skal forberede barna på skolen. En time etter at barnehagen er slutt for dagen, er det en god del unger igjen. Den ene avdelingen holder åpent til  alle barn er hentet.
Dette er Winile Tzabedze. Hun har studert i Norge og tatt en grad der. Hun er i en meget dyktig førskolelærer og underviser også på førskolelærerutdanningen. Hun har en fantastisk glad latter.

Winile venter på at barna skal bli hentet. Den lille jenta var redd at onkelen hadde glemt å hente henne

Disse barna venter også på å bli hentet... 

 Dette er absolutt stedet for å lære tålmodighet. Ingen hisser seg opp over at ting tar tid.

Kunsttime

 Endelig, etter å ha fulgt stiplede linjer og fargelagt innenfor streken i flere dager, var det kunsttime med  "teacher Evy".Kunst er ikke et fag i grunnskolen i Swaziland, men vi har innført det her. Første gang skulle vi ikke tenke prosess, men lage noe som ble ferdig samme dag, sa Evy, som er utdannet lærer fra Norge. Alle skulle lage kruseduller og ulike former på arket, etterpå skulle de fargelegge tegningen i de fargene de ville. Vi fikk 13 forkjellige kunstverk, og stor mestringsopplevelse. Alle fikk henge opp sitt arbeid med Bostik etterpå. Stolte kunstnere hengte opp arbeidene sine.

Ikke noe å si på konsentrasjonen hos denne kunstneren.

Hjemme

Batikk med nesten bibelsk motiv, to fiskebåter som hjelpes ad med å dra inn fangsten

Det begynner å bli hjemmekoselig i huset vårt. Nå har jeg fått tak i denne batikken på et marked, og det blir straks mer vårt når det kommer litt "kunst" opp på veggene. Jeg synes det er deilig å komme hjem til meg selv etter jobb om dagene. Og det blir enda bedre når Arve er tilbake om en uke.

Så er jeg i gang med å lese engelsk litteratur. Sense and Sensibility av Jane Austen. Jeg trodde det skulle bli mye tid til lesing, men nei. Det som virkelig tar tid er å vente på hver liten opplasting på internett... Men jeg koser meg med å lese. (TVn funker ikke, fordi det er for mange trær over og rundt huset til å ta inn signal, men nå skal vi få tak i en som kan hogge ned litt av villniset.

I morges var jeg på gudstjenste i Zakhele F.E.A. Der var det undervisning om bønn og faste. De skal ha bønn og faste-uke til uka, med bønnemøte og ulike forbønnstema hver kveld. Det var ganske friskt og veldig gjennomtenkt, og jeg ble ganske imponert.

Menighetsbyggeren og menneskebyggeren

I dag har Evy (til venstre på bildet) og jeg brukt formiddagen til å  rydde i kunstrommet og kunstskapet. Vi har kastet, vasket systematisert og ordnet det kjempefint og oversiktlig.

Da vi var ferdig, møte vi Elizabeth Khumalo utenfor. Hun og mannen er pastorfolk i F.E.A.- menigheten her på Helemisi. Elszabeth skulle på kvinnemøte. Siden hun skulle lede, var hun ute en time før.Hvem snakket om African time?

 Elizabeth er lærer i videregående skole og er mor til fem. Nå går den yngste på videregående, og den nest yngste, som er kjempeflink på skolen, holder på med I.B. siste året. Bare for den ene datteren betaler foreldrene over 50.000,-Rand pr år.
Hvordan greier dere det? spurte jeg. Jeg arbeider med hendene mine, svarte hun. Jeg har plantet mais og søtpoteter, vi kjøper nesten ikke mat, men dyrker det vi trenger. vi kan t.o.m. selge noe. Jeg er ikke redd for å arbeide, sa hun og viste meg kraftige arbeidhender.

Og så fortalte hun: Det kom en enke til meg og ba om mat. Jeg ga henne av det jeg hadde. Hun kom igjen. Etter en stund sa jeg: Nå skal du ikke få mat, men frø av meg. Har du jord? Ja, hun hadde et jordstykke som mannen hadde drevet, men hun selv var ikke opplært til fysisk arbeid. Elizabeth underviste henne og ga henne 200,-Rand til å leie traktor til å deyrke opp jorda.
I dag inviteret jeg henne til å se hvordan jeg luker, sa hun. Og enken hadde fortalt at nå hadde hun en flott maisåker, og søtpoteten kom veldig fint. Elizabeth rolige øyne strålte da hun fortalte dette.

Arve 60 år

Arve fyller 60 år i dag. Gratulerer med dagen, Arve!

 Arve har tatt imot livet, og gjort mye ut av det han har fått. Han liker å jobbe, han liker å bygge menighet, han liker å ha folk rundt seg og han nyter å være sammen med familien.

 Arve liker å være ute i naturen. Her er han med kone (og datter og svigersønn, ikke på bildet) på ski i påskefjellet.

Arve  er som regel fornøyd og i godt humør. Latteren er den beste, den høres gjennom tak og vegger. Arve er snill, og har ingen baktanker. Han er enkel i ordets beste mening. Et bibelord som beskriver Arve er dette ordet fra Jesaia: Gjev mann legger gjeve planer og holder fast på det som er gjevt.

Arve på en restaurant i Hong Kong. Han er veldig glad i mat, og han spiser helst på kjøkkenet hjemme.

Arve liker andre kulturer. Han har pendlet til Det sørlige Afrika i ca 20 år. Der han har jobbet med å starte og lede førskolelærerutdanninger og skape nettverk mellom slike utdanninger i området. Arve glir fort inn i nye kulturer. Han vil heller handle på et gatemarked enn i et supermarked. Bildet viser Arve blant beduiner ved Sinai-fjellet i Egypt.
Bloggeren og dens lesere ønsker deg en velsignet dag. 

Det ordner seg

Vi har fått leie bil. Evy Surdal har en ekstra som hun har vunnet i en trekning og som hun ikke bruker. Den har vi fått låne mens vi er her nede,- VW Golf. Det er veldig praktisk. I begynnelsen kjørete vi nemlig rundt i en minibuss (barnehagebussen).

 Søppelbøtte med lokk,-det var en god investering. Her kommer det enormt med småfluer hvis et fruktskall ligger i to minutter. Nå har fluemengden blitt kraftig redusert.

Stolt skolegutt,-Kholwa er en av guttene i 1. klasse. Det er faktisk en veldig koselig klasse. Elevene er lærevillige, ivrige til å jobbe og snille. Og de elsker å leke, både frilek og organisert lek. Vi lærerne koser oss.

Da er vi i gang...

 Både barnehagen og skolen startet opp med nytt skoleår i går. Her er det ingen langsom tilvenning til barnehagen med foreldre til stede. Da blir det en del gråt,-ganske høylydt også. Men allerede i dag har ungene falt til ro. Denne lille barnehagejenta ga med sitt søteste smil. Det er nesten farlig å ta bilder, for da vil jo alle bli tatt bilde av. Barnehagen er proppfull. det er seks avdelinger, og alle er fylt opp.

Her er administrasjonsbygget. Det er egentlig ganske stilig. Dette lille huset rommer ekspedisjon for skolene og barnehgen, lederens (S'lungiles) kontor med ekstra skrivebord til Arve. Så har kirken (Free Evangelical Assemblies) et ganske rommelig kontor. Jeg har også fått et kontor, delt av fra ekspedisjonen, så er det et "bibliotek" der vi har morgenbønn og lærermøter. Det er trangt om saligheta, men ganske salig for det.

I dag var den store dagen

 Forventningsfulle og spente kom elvene til skolen i dag. Det er stas å begynne i 1. klasse. Dette er noen ordentilge gulunger. Interesserte, naturlige og tillitsfulle. Kontaktlæreren Regina Demba har allerede etablert god kontakt med dem. Nonhlanhla Dlamini skal ha lærerskoleåraksis hos oss. Hun har jobbet i bernehagen før. Skal si de sang med da hun ledet allsangen.

 Jeg fortalte lignelsen om skatten i åkeren og hadde med meg en liten boks med skatter. Interessen var stor for å få se alle skattene,-smykker, penger, gull, sølv, kostbar salve. Alle var med i historien.
Gud er den største skatte-leteren. Han har betalt en kjempesum, for å få oss som sine skatter...

se på de fjesene, ubetalelig, spør du meg...jeg er sjarmert i senk

I dag gikk det unna...

Dette var dagen da alt skulle gjøres. Vaktmesterne måtte rake og plukke opp sæppel (utrolig hvor mye søppel som ligger der det ikke skal. Renholderen hengte opp nye gardiner. Læreren rigget i klasserommet og hengte opp små pedagogiske plakater, S'lungile og jeg dro fra butikk til butikk for å få tak i alt som manglet til skolen og barnehagen: Penner, blyanter, maling tegnepapir, kontorrekvisita, koster, søppelbøtter, plaster og sårrens, kritt, svamp og en pakat med solsystemet for å nevne noe.

 Bøkene skulle stemples og merkes. Så kom nye foreldre for å skrive inn barn i skolen. Vi flyttet ett kontor. Jeg kjente hodepinen komme sigende, så da var det bare å ta en kaffepause. Tidlig på ettermiddagen ringte Evy og spurte om jeg ville bli med ut og spise i kveld på en ny restaurant på en golfbane som ligger på veien nedover mot Nhlangano. Abslon og Flora inviterte.

 

I

 Flora, Absalon og mor

 Det ble en fantastisk hyggelig kveld med gode venner og god mat og spennende samtale. Absalon er menighetsbyggere og Guds rike-byggere. Det er bare oppbyggende å være sammen med dem. Og så ble det enda en avskjedsfest for Evys foreldre. De heter bare mor og far (med skarre-r).

far og Evy

soendags frokost

 Kaffe, toast, brunost, skinke og syltetoey, lys fra Swazi Candles og chitenge duk. Det er ganske koselig i huset vaart. Soendags frokost i ro og mak (hvis man staar opp i rett tid) er veldig deilig. Litt stuslig naar Arve er i Norge, men det er for en kort periode.

I dag var jeg paa gudstjeneste i International Tabernacle, der vaare venner Absalon og Flora Dlamini er pastorpar. Fantastisk lovsang og inspirerende forkynnelse, og gudstjensten tar tid... Men jeg hadde absolutt fatt en utfordring gjennom forkynnelsen fra 1. Mosebok om aa bli velsignet og spre velsignelse.
Saa var det avskjedsfest for foreldrene til Evy. De har vaert her i 2 mnd og gjort nytte for seg. Evy Surdal er den eneste norske misjonaeren som bor her fast naa. Hun har vaert her i 30 aar. Foreldrene er et nydelig pensjonistektepar. De snakker bare norsk, men kommuniserer imponerende godt med alle. Folk her nede har blitt skikkel;ig glad i dem og kom for aa si farvel.

Snekkeren Woody

Det trengtes elevhyller i 1.-klasserommet. Fredag ettermiddag ringte S'lungile til kona til Woody. Loerdag morgen kl. 09.00 var han paa doera mi for aa faa maalene og diskutere materialer og utforming. Den blir ferdig til tirsdag. Woody er utdannet innen regnskap, men da han laget kjoekkeninnredning til det nye huset sitt for noen aar siden, fant han ut at snekring var mye morsommere, saa han begynte som snekker. Her er han i verkstedet sitt i garasjen. Woody har foedselsdag i dag. Han er 48 aar. Vi var der paa stor grillfest i dag.

Denne flotte swazi dama er sjefen paa F.E.A. Traning Centre. Hun heter S'lungile Thwala og har doktorgrad i spes.ped. Hun har evnen til aa vaere tydelig og samtidig diplomatisk. Begge deler er helt noedvendig for aa faa noe gjort. S'lungile faar ting til aa skje.

Her er Malensisa. Han bor paa omraadet og er her bestandig.Han gjoer forefallende arbeid, sjauer, slaar gress, brenner soeppel osv. Han moeter oss hver morgen med et stort smil og loefter begge armer til hilsen.

Et privilegium

Her gaar det unna med gruppearbeid. Det er et privilegium aa faa undervise foerskolelaererstudentene. De er oppegaaende, engasjerte og ivrige etter aa laere. Saa flott at Swziland har slike mennesker til aa jobbe med barna.

Misjonshistorien i kjoekkenskapet

Naa er foerskolelaereutdanningen i gang. Baade foerste og andre klasse er inne. I tillegg kjoeres en workshop med flere moduler for de som er ferdig utdannet og oensker aa oppgradere kavlifikasjonene fra setificate til diploma. Jeg har faatt to mogener for undervise om karakterbygging i banehagen. Det var flott aa jobbe med oppegaaende, ivrige foerskolelaererstudenter.

Torsag kommer klassefostanderen paa den nye grunnskolen, og vi skal ha vaart foerste planleggingsmoete med hele staben.

Vi bor iet hus med moebler, sengetoey, kopper og gryter arvet fra misjonaerer gjennom tidene. En salig blanding, men litt goey aa finne ut hvem de forskjellige er, som har hatt alt sammen.

En deilig dag

Det er vaar foerste soendag i Swaziland. Vi har venner og relasjoner i flere lokalmenigheter, saa det er ikke helt enkelt aa vite hvor man skal gaa. Zakhele F.E.A. har bygd stor ny kirke og begynt med gudstjeneste paa engelsk foer sizwati-gudstjenesten kl. 11. Vi gikk dit. Kirken var stor og kjempefin, bygd kun med loklt innsamlede midler. Det var nesten fullt. Et fantastisk lovsangsteam ledet lovsangen, og de sang med den intensiteten som er saa herlig her i det soerlige Afrika. Vi traff flere "gamle" venner.

Vel tilbake til senteret var gudstjensten i gang i kirken paa Helemisi, saa vi gikk like godt dit. Det er bare strkt hvordan de synger. Hele forsamlingen firstemt og rytmisk. Man maa bare gi seg med.
Det vi har laert paa Gudstjenesten: Jeg vet at min gjenloeser lever, og som den siste skal han staa fram paa stoevet. Livet kan by paa mange utfordringen, men til slutt er det Gud som staar igjen som vaar gjenloeser.

Vi spiste luns paa Summerfield, et ubeskrivelig vakkert sted med vann, palmer, planter og stilig arkitektur og nydelig mat til en rimelig penge. Bare til aa nyte...

En channukastake

I lengre tid har jeg proevd aa faa tak i en hannukastake til Tomasskolen til vaart prosjekt om Cannuka, men hverken paa nettet eller i synagogen eller andre steder jeg proevde var det mulig. Vi matte ty til hjelp fra joediske venner i Trondheim og laane stake av dem. Men i en butikk i Manzini hadde de opptil flere chnnukastaker til salgs! Saa naa skal jeg kjoepe med meg. Ekspeditoeren lot meg velvilligst ta et bilde av staken.

Mangoene er modne

Vi er vel framme i Swaziland og bor i "vaart" gamle hus paa Helemisi i Manzini. Vi bor paa en tidligere mangofarm, og naa finner vi modne mangoer hver morgen.
Vi har et dilemma: Senteret skal flytte, fordi regjeringen vil ha senterets tomt. Det er bygd et nytt skolesenter paa ei ny tomt paa den andre siden av veien. Det er saa og si ferdig, men vi kan ikke flytte inn, fordi regeringen ikke har betalt byggmesteren. Det betyr: vi skulle ha flyttet, men vi har ikke flyttet, og vi vet ikke naar vi kan flytte,- om en uke eller om et aar...
Imidlertid satser vi paa aa starte her. Vi har et klasserom, det er fullt av saker, saa det maa toemmes. I gaar var vi og saa paa skoleuniformer. De blir fine, men de blir ikke ferdig til skolestart. Kanskje uka etter. Vi har bestilt pulter og roede stoler. De vil komme uka foer skolen starter. Skolestart er 18. jnuar. Ting er i gang.