Bryllupsdag

2. mai har vi vært gift i 31 år. Siden skolen starter på mandag og vi får besøk i helga, bestemte vi oss for å feire litt i forkant med et døgn på Summerfield. Summerfield er en botanisk hage med hotell (små hytter og restaurant. Vi dro ut i går ettermiddag, svømte og slappet av og spiste en bedre middag på kvelden. Summerfield er et veldig idyllisk og stilig sted, og vi koste oss og nøt livet. Vi er glad at vi har hverandre og at vi både kan jobbe og kose oss.

Krystallklart vann og palmer rundt. Det er noe for nordmenn.

Herlig seng, stråtak, stilig bad,- dette går det an å vende seg til.

Eieren har samlet alle slags vekster og planter fra Swaziland.

Norgesbesøk

Tidligere kolleger, Evy og Svien, i dyp samtale

Vi har hatt besøk av Svein og Anne Jacobsen og Sveins søsken med ektefeller. Anne og Svein har vært misjonærer i Swaziland i 10 år. Nå har de tatt med slekta på en rundreise i Sør-Afrika og Swaziland. Anne og Svein kjenner mange og har dratt rundt og besøkt gamle venner og steder.                                               
Vårt første besøk i Swaziland var i 89 mens vi bodde i Zambia. Da hadde vi barnevakt ei uke (Team Action-jentene) og reiste ned og besøkte Anne og Svein på New Haven. Arve og Svein er kjente fra ungdomsmiljøet i Hønefoss og på Heggedal i gamle dager. Det var velig trivelig å få være litt sammen med dem i noen dager.

En sval bris gjennom huset. inngangsdøra og verandadøra på vid vegg.

Nå er det behagelige temperaturer. Det er høst, og det går mot vinter. Det er kjølig om natta og varmt og dagen. Man våkner ganske uthvilt om morgenen etter en behagelig natt.

Vi er veldig fornøyd med "vår" lille Golf. Den tar oss rundt i landet og til Mosambik

Mosambik

I Maputo kryr det av slike butikker ute på gata. Hver kveld blir sakene ryddet bort og tatt fram igjen neste morgen. Mye arbeid.

 Mosambik er et spennende land med stor fattigdom og store utfordringer, men også med stor optimisme og tro på framtida. Landet var sønderslitt etter frigjøringskrigen og borgerkrigen. Men nå er det fred, og folket er i ferd med å byge opp landet.

Mosambik har mange barn, og mange av dem er i en sårbar situsjon pga HIV/AIDS, fattigdom og flytting. Men det er også imponerende å se gleden og engasjementet i disse barna. Den lille jenta foran i rosa ledet i bordbønn før matutdelingen. Alle satt og lukket øynene. Selv sto hun opp midt i flokken. Da hun var ferdig, sa alle i kor: Amen. Det er ikke mye som skal til før det betyr en forskjell i livene til disse ungene.

 I Mosambik bor det 22 millioner. Mange bor på landsbygda. Det er 40% kristne i landet, 20% muslimer og 40% animister. I utkantstrøkene bor det mennesker som ikke har hørt evangeliet en enste gang. Når befolkningen beveger seg bort fra animismen, hvem skal da gi dem noe å tro på?

En enkel Assemblea de Deos (Assemblies of God) - kirke utenfor Xai Xai. I Mosambik er det en del misjonærer fra Brasil. De gjør en fantastisk jobb. Men det er fremdeles store behov, spesielt i nord.

Xai Xai 2

Meg ved det indiske hav. Jeg ble overrasket av en bølge, og skjørtet ble vått.

Byen Xai Xai ligger litt inne i landet, men ca 20 minutter fra byen ligger Xai Xai Praia. Våre venner Stauber bor rett ved stranda. Det er fantastisk med havet for oss som er fra Norge. Selv på en gråværsdag er havet varmt. Vi gikk også tur på stranda.

Barna på care point.

Barna som kommer til care point er foreldreløse eller sårbare av andre grunner. Noen foreldre jobber i Maputo og barna er overlatt til slektninger i mellomtiden. Foreldrene må gjerne ta de jobbene som syr seg for å skaffe levebrød for familien. Før matutdeleingen er det sang- og fortellingsstund med bibelfortellinger. For barn som er understimulerte, betyr det mye at noen synger med dem og forteller. Det var stor sangglede. Det skapes også fellesskap ved at man er sammen om opplevelsen.

Barna kommer hver dag for å få et måltid med karbo, proteiner og vitaminer.

De store barna hjelper til med å dele ut vann

Xai Xai

Vi spiste lunsj på en restaurant på stranda første dagen i Xai Xai

 I begynnelsen av påskeuka var vi en tur i Xai Xai i Mosambik. Byen ligger i Gaza distrikt, ca 4 timer med bil nordover fra Maputo. Der besøkte vi familien Stauber, en amerikansk misjonær-familie, som er i familie med vår svigersønn, Sean. De driver to care points (matutdeling stasjon) og har startet en menighet og er i ferd med å plante en til. De driver veldig bevisst lederopplæring og har greid å skaffe noen gode medarbeidere i arbeidet. 

Matthew 7 elsker dataspill

Rachel 10. Barna blir undervist hejmme med et amerikansk hjemmeundervisningsopplegg.

Utsikt fra huset til familien Stauber. Det indiske hav rett ut. Herlig med havet.

Påskeferie i Mosambik

Kveldsmat hos Berit og Leif. her er det alltid gjestfritt

 Vi er tilbake på gatebarnsenteret i Maputo. De har et gjestehus som det er veldig greit å overnatte på. Her besøker vi også det svenske misjonærparet Berit og Leif Litsgaard, som har jobbet i Mosambik i mange år i ulike sammenhenger. Vi er egnetlig på vei til Xai Xai for å besøke slektninger av vår svigersønn, Sean, som er misjonærer her.

Agua de Eden

 På gatebarnsenteret har de boret etter vann og funnet en meget god kilde. Nå er det en vannfabrikk der som skaffer nok inntekter til å drive senteret. Å drive et hjem for gatebarn er ellers ingen forretning. Norad er ute for lengst, men gatebarnsenteret drives veldig bra. Tidligere var guttene barn som var foreldreløse ellr hadde kommet bort etter krigen. Nå er det barn som er foreldreløse eller har stukket hjemmefra av andre grunner,- f.eks HIV/AIDS.

Alex er voluntør fra Sverige og altmuligmann på senteret

Her bygges det nye dusjer og toalett på gatbernsenteret. Alex snakker med fagmann.

Studentprosjektet

Humpedissa er er reparert og malt

Det er still på Helemisi. elevene har ferie, men vaktmesteren, sekretærern og vaskeren er på plass. Da kan man få gjort litt. Studentene som har utelekeprosjekt var også her. Nå har de malt lekeapparatene. Det hjalp. Alt har sett nedslitt ut fordi vi hele tiden har ventet på flytting. Det nye senteret har vært ferdig i over et år. Nå hørte jeg at det kanksje blir flytting i august. Ihvertfall er det bra at vi prøver å holde standarden oppe her nå, både på undervisning og utstyr. Lekeappartene så freshe ut etter studentenes behandling.

Stille og tomt, men dette blir fint til barna kommer etter påske

Tøffe damer ordner opp

The pulpit of Africa?

Swaziland,- the pulpit of Africa?

Swaziene elsker landet sitt. Swaziland er et godt sted å være. Selv om det er økonomiske problemer for regjeringen, og overtro eksisterer ved siden av kristen tro, er det et godt land. Det har vært en merkbar velstanndsøkning, og det er stor åpenhet for evangeliet.
I dag snakket pastoren om de store tingene som skjer i Nord-Afrika og Midtøsten. Ja selv i Swaziland er ting i forandring. Da gjelder det å søke inn til Gud og være rede for det han vil. Arve fikk en mulighet til å si noe på slutten av gudstjenesten. Han sa at vi må be for araberlandene og de muslimske landene at evangeliet må nå ut dit. Kanskje må vi gjøre noe også. Evangeliet skal forkynnes til jordens ender.
Vi ber om at Swaziland skal vekkes for misjon. Gud elsker Swaziland og swaziene, men der det er en kristen kirke, må det være misjon.

Det er en profeti om Swaziland som jeg har hørt sitert flere ganger, nemlig: "Swaziland is the pulpit of Africa." Vi kan be om at misjonærer skal dra ut fra dette landet til jordens ender.

Politikontroll

 I dag måtte Arve en tur på klinikken (vondt i ryggen), så jeg ble droppet på trening mens han kjørte dit. Han skulle hente meg på vei tilbake. Jeg ble først ferdig og krysset veien for å vente på rett side. Der var det en politisperring. det har vært mange av dem i det sist pga demonstrasjonene. (De er over, og noen fagforeningsleder og studentleder er arrestert.) Jeg tenkte å stille meg opp litt nedenfor politisperringen så jeg ikke skulle hindre politiets arbeid. Da ble jeg stoppet av en. Hvor jeg hadde tenkte meg til fots? Nei, jeg ventet på transport. Da er det best du står her hvor det er politi, så ingen kommer og raner deg. Ok. Jeg gikk og stilte meg på oversida. Politimannen på bildet lurte på om jeg ikke var kald. Det var litt regn i lufta, og jeg gikk i kortermer. Nei, det var ikke kaldt. Etter en stund sier han: Har du ringt han som skal hente deg? Ja, Han kommer nok snart. Etter en stund igjen: Kanskje du vil ha skyss med en av de bilene vi stopper her? Nei, jeg må nok vente. Etter en stund kommer en hvit mann kjørende: Er det han? Nei, det var ikke han. Endelig kommer Arve, jeg takker og sier ha det, han svarer: Thank you, Go well.
Så mye omsorg og oppmerksomhet fra noen politifolk som egentlig skulle sjekke om det var flere "opprørere" på veien! Sånn er det i Swaziland.

Graduation

I dag var det graduation for et nytt kull med førskolelærere. Det var høytidelig og flott. Studentrepresentanten som talte, uttrykte stor takknemlighet for undervisningen og utdanningen de hadde fått. Dette er det beste colleget i Swaziland, sa hun. Arve var gjestetaler og snakket om storheten i å ta hånd om barna i de viktigste årene. De skulle vært best betalt, for deres arbeid er så viktig. Han tok også perspektivet fra Guds rike,- omvend dere og bli som barn, og den som tar imot en av disse mine minste, tar imot meg.
Til slutt var det overrekkelse av diplomet og forbønn. En verdig høytidelighet.

Som en kuriositet kan nevnes at midt i seremonien kom to voksne og ca 20 barn fra et barnehjem i nærheten. De regnet med at de skulle få servering. Det gikk selvfølgelig ikke.

Evy og S'lungile ved lærerbordet.

Arve,-gjestetaler for dagen

Planleggingsdager

Engelen (foran PCene)

Vi har nå spilt skuespillet om oppstandelsen flere ganger, for barnehagen og noen av staben. Den store forestillingen blir på foreldremøte, men det er blitt utsatt til etter påskeferien pga urolighetene her (som var sterkt oppskrytt). Det er fantastisk å se hvordan replikkene og budskapet om oppstandelsen blir mer og mer deres. Engelen proklamerer: Han er ikke her han er oppstått, gå og fortell...! Og jeg skal love det er med myndig røst.

 Til slutt i skuespillet siterer de et par skriftsteder: But now Christ has INDEEEED ben raised from the dead! Ungene her er veldig artige, for de er lært opp til å sitere i kor fra barnehagen. Ingen sparer på stemmen. Det er kjempeflott, og de er full av sjarm.

To av kvinnene som gikk til graven. Duken på hodet gjør at de går rett inn i rollene.

To av boligene som hører til. Kjemepstilige innvendig.

Vi har planleggingsdager, og vi er ferdig med de pedagogiske rapportene for 1. termin. De ligner mye på dem vi har på Tomasskolen. De ble fine og informative etter min menig, men ingen tallkarakterer. Noen foreldre vil nok være skuffet over det, men vi var veldig enig om at vi ikke ønsker å plassere dem som nr 1, 2 og 13 så tidlig. Det er mye fokus på hvilket nr du er i prestasjoner her.

Teacher Demba hadde ennå ikke vært på det nye området, så i dag dro vi på ekskursjon. vakta slapp oss inn. Bygningene er så mye mer hensiktsmessig for vårt formål, så vi skulle virkelig fått flyttet nå. Foreløpig er det enda an av regjeringens mange hvite elefanter. Men vi fortsetter å be og arbeide.

Storm og stille

Jeg har hatt skrivedag hjemme i dag

 Nå er det dDemonstrasjoner blir ikke tatt nådig opp i Swaziland, og politiet truer demonstranter. Hvis flere enn fire står sammen på et sted, kommer politiet og jager dem, evt bruker tåregass. Slik vi ser det, er det ikke demonstrantene som er problemet, men myndighetene som stresser opp situasjonen med vold, trusler og fengsel. En sør-afrikansk journalist som filmet og rapporterete direkte, ble tatt av politiet med til politistasjonen. Skoler og barnehager er stengt pga situasjonen. Det har gitt oss litt ekstra tid. Jeg har sittet på terassen med skrivearbedi deler av dagen. Alt her fredelig her oppe på Helemisi.

Vely er vaktmester på senteret. Her driver han og reparerer uteleker. Vi må passe på å holde dette stedet ordentlig så lenge vi her. det er lett å tenke at vi snart skal flytte, så det er ikke vits i å investere her. Men de ungene som går her nå, må få førsteklasses forhold. Derfor er det en farlig strategi å la ting forfalle. Vi hare satt i gang et prosjekt med kvalitetetsøkning. Det blir ny inspirasjon hos førskolelærerne når vi setter fokus på kvalitet, slev om det betyr at de må fornye seg.

Farvel med Winile på førskolelærerutdanningen

Winile på avlsutningsfesten, preget av stundens alvor.

Trist dag. Det er Winile Tsabedzes siste dag på Helemisi. Hun skal begynne å jobbe i Ministry of Education i Nhlangano. Winile ble utdannet på det første kullet og var en av de beste studentene, om ikke den beste. Hun fikk jobb i barnehagen her etter fullført utdanning. Senrere tok hun master i spes.ped på DMMH. Hun har nå undervist på førskolelærerutdanningen i flere år og er leder for barnehagen. Hun er hardtarbeidende, dyktig, engasjert og flink med mennesker. Studentene er veldig glad i henne, og det blir virkelig ikke lett å erstatte henne. En av grunnene til at hun slutter er at lønnen er for lav. Nå får hun det dobbelte. Det må vi prøve å rette opp her, vi ønsker å beholde gode folk. Men Winile sier at hun tror hun kommer tilbake en dag...

Lærerne i barnehagen hadde arrangert en koselig avskjedsfest for Winile. Her synger lærerkoret. Det skulle vært lyd til, de synger så vakkert.

Det var også siste dag for de norske studentene som fikk hver sin "swazi dress" i gave

Utfordrende og viktig

Vi har fått avokado fra en kollega som har et tre. Det blir mue guacamule.

Pastor Absalon i International Tabernacle

 Arve kom fra Mosambik i morges, så i dag gikk vi på gudstjeneste i I.T., som begynner først kl. 10.00. Zakhele begynner 09.00. Pastor Absalon forkynte et tema som ikke ofte blir berørt. Om Kristi domsstol. Den som er kristen kommer ikke for dommen, men alle troende skal få livet sitt prøvd. Hva er kriterene for at vi skal bestå prøven? Det handler om motiv. Mange er motivert av rikdom, prestisje eller makt. I Guds rike er det tro og kjærlighet som skal være drivkraft.   

I går kveld var det grillfest og jentekveld hos studentene. de er jo fire jenter allerede. Trivelig fellesskap og god mat.

Hjemme alene 5

 Arve er i Mosambik i noen dager, og han har bilen, så da blir det ikke mye farting. Det har blitt kjøligere i været nå, og i går var det regntungt og jakkevær. Swaziane tar fram vinterjakka, og et av barna kom med lue skjerf og vanter. det var 16+- grader, altså.
I dag er det strålende sol og norsk sommervarme. Jeg har sittet på terassen og lest. Herlig med noen timer sammenhengende lesning. Tydeligvis havnet jeg mellom to utendørsgudstjenester, for det var kraftig sang fra to kanter minst. Ingen synger som swaziene. En helt spesiell måte å synge på. Jeg har veldig sansen.

leser på tereassen (selvskudd)

Ute fant jeg disse damene. Det er studenter fra førskolelærerutdanningen vår. De har praktisk prosjekt om utelek, og var i ferd med å reparere utelekene på senteret.

Studentene jobber i barmnehage i uka, er på colleget en dag pr uke og har intensivuker i feriene mellom de tre terminene. De har ganske fulle dager. Men lørdag kan brukes til prosjekt. Hattene er en del av arbeidsantrekket.

Første termin går mot slutten

Disipelflokken med hodeplagg klar til dramaøvelse.

 Det er bare ei uke igjen av første termin (det er tre i alt), og da skal mye på plass. Elevene skal får skikkelig evaluering, så nå skriver vi evalueringsskjema på harde livet. alle jobber litt overtid. En liten utfordring når vi bare har en laptop på tre (eller fire med Evy) personer, men det ser ut til at vi skal få det til.
Så skal vi ha foreldremøte. Det går framover med skuespillet om oppstandelsen. Det er ingen fare når vi har så entusiastiske skuespillere. Nå kan alle sine replikker, og det blir bedre for hver gang. Vi øver hver dag (hele greia tar 15 minutter). "Engelen" mente vi burde øve to ganger pr dag, for det var så morsomt. Han er kjempeflott i hvit blondeduk og forkynner med kraftig røst: Han er ikke her. "Han er Oppstått!"

Salome og Maria 1 på vei til graven 1. påskedag.

Lærerne skriver evaluering. Vi har en laptop på deling, og den er min.