torsdag 31. mars 2011

Jeg er blitt altmulig-kvinne

Oppstandelsen. Kvinnene kommer til graven og blir møtt av en engel foran graven
Oppstandelsen. den tomme graven med engnelen foran

IKT-læreplan
"Gjør det selv," er måten her. så nå har jeg laget pensumplan for IKT. Riktignok har jeg lastet ned noen planer fra nettet for å ha å støtte meg til. Men siden jeg nå er data-eksperten på huset, må jeg til pers. Frimodigheten kommer med behovene og forventningene.

Faktisk var det ganske interessant å jobbe med planen. Jeg så på Kunnskapsløftet der IKT er en av de grunnleggende ferdighetene, som skal være til stede i alle fag. Men det som sto der, var ikke veldig praktisk med tanke på hvilke konkrete dataferdigheter elevne skal ha. Jeg synes vår plan ble ganske konkret og praktisk. Holdninger til nettbruk er også med i pensum. Planen skal opp i lærerråd på mandag.

onsdag 30. mars 2011

Høst

I dag har jeg faktisk vært hjemme fra jobb pga influensa. Da går det i Kelenex, Strepsils Ibux (symptomdempende) og Bush tea


Det er høst her nå, og det går mot vinter. Høst betyr at bladene faller av trærne, og det skal bli kjøligere. Det siste har vi ikke merket mye til, men værvarslingen melder kjøligere vær (under 30 grader). Det er deilig om kveldene nå, for det er mindre mygg. Da går det an å sitte ute på terassen og høre på alle de afrikanske lydene mens mørket faller på. Det går jo fra lys dag til mørk natt i løpet av en time. De varme afrikanske kveldene er veldig behagelige. Vi sier til oss selv at dette må vi nyte mens vi har det.

tirsdag 29. mars 2011

Jesu grav i klasserommet

Den nye inngagnen til Mlilwane bygd som et Swazi homestead

Jesu grav med den store steinen foran.
Jeg lærete av Anne Mari Larsen, dramalærer på DMMH, at alt kan brukes til drama. Det funker. I dag hadde vi om Jesu oppstandelse i 1. klasse. Jeg hadde bygd en grav i en pappkasse med et brunt tøystykke oppå, kvister rundt, tente lys og en stor stein foran åpningen. Jeg fortalte fortellingen med skjeer som kvinner, engel og disipler. Alle så at dette var en grav, kvinner, engler og disipler. Og alle måtte fram og se inne i graven. De så tøystykket som lå der. Ja, alle kunne se at graven var tom og Jesus oppstått.

Nå har vi begynt å øve på et dramastykke om oppstandelsen. Det går ikke like glatt. Det er ikke lett å vente på sin tur mens lærerne instruerer noen andre.  Da kan det fort bli turning i andre enden av klasserommet. Egentlig litt greit at ungene her ikke bare er englebarn.

mandag 28. mars 2011

Halvgått løp

Jesus spiser påskemåltidet med disiplene sine (elev i 1. klasse)
I dag på lærerråd så vi på kalenderen for å planlegge ting framover. Da gikk det opp for oss at mars er så og si over, og vi har halve tida i Swaziland bak oss. Det er nesten utrolig. Det har skjedd mye, så på en måte kjennes det som vi har vært her en stund. Men samtidig føles det som vi nettopp har kommet. Hvor er tida blitt av?

På skolen driver vi blant annet med påskeforberedelser.

Zakhele F.E.A. lovsangsteam. Egentlig er jo ingen ting som menigheten hjemme. Men vi har fått et hjem her,- Zakhele F.E.A. Det er en levende menighet, en vennlig menighet, og den engasjerer seg i samfunnet rundt. Flere av de eldste er dyktige forkynnere, og mange tar på seg mye frivillig ansvar. Vi får alltid noe når vi går i kirken, og det virker som de er glade for å ha oss der også. Vi hører sammen. Søndag var enda en fin dag i Guds hus.

søndag 27. mars 2011

Kirkeinnvielse i Nhlangano

Kirkesalen på Frie venners kirkesenter i Nhlangano


Sør i Swaziland har De frie evangeliske forsamlinger hatt misjon i landet. Det er 100 år siden de startet opp. I forbindelse med 100-årsjubileet har frie venner i Norge samlet inn penger til et nytt kirkesenter i Nhlangano. Lørdag var det innvielse, og 25 personer fra Norge, flere etterkommere av misjonærer og noen fra de fries hjemmekontor, var kommet ut. Evy, Arve og jeg dro ned for å være med på begivenheten. Et flott kirkebygg sto ferdig. I tillegg er det flere rom for styret for kirken, ungdommmene og andre grupper, konferanserom m.m. Per Veiby, som selv er vokst opp iSwaziland og som har vært misjonær her ute, har stått for innsamlingen i Norge. Det var et flott kirkesenter og en skikkelig innvielsesfest. Den varte fra kl 10 til kl.15. Det gikk fint, for programmet var variert med mange sanggrupper og interessante innlegg. Og vi er i Afrika. Her har man tid. Etterpå spiste vi en okse som var gitt til anledningen.

Berit og Per Veiby midt i bildet. de har arbeidet både i Swaziland og Lesotho

Seks ulike sanggrupper deltok på festen lørdag. Det var kraftig lovsang.

Helseministeren som kommer fra distriktet brakte hilsen. Frie venner driver et stort HIV / AIDS -prosjekt i sør.

fredag 25. mars 2011

Back in buisness

Etter en drøy uke i Norge med besøk hos familien, menigheten, Tomasskolen og noen venner, er vi tilbake i Swaziland. Det var kjempetrivelig å være hjemme, og nå er det godt å være her. Swaziland er et herlig land.
To av barnehageavdelingene har undervisning og leik i skyggen under et tre.

Lærer Demba og jentene
 Mens vi var borte har vi fått noen hyggelige tilbakemeldinger. Først hadde vi åpen dag på skolen. Det er en form for konferansetimer. Vi setter av et tidsrom der foreldrene kan komme, og så går de fra lærer til lærer. Det var bare to lærere der (vi er jo bare tre, og jeg var i Norge). De ga tilbakemelding til foreldrene om hver enkelt elev i fagene engelsk, matematikk og siswati og forklarte hva forleldrene kan gjøre for å hjelpe sitt barn. Lærerne fikk positive tilbakemeldinger fra fornøyde foreldre. De syntes barna hadde hatt stor framgang, og de kunne fortelle at barna gleder seg til å gå på skolen.

Nonhlanhla er siswatilæreren på skolen. Hun er opprinnelig førskolelærer, og tar nå lærerutdanning. Praksisen har hun hos oss. Nå har hun hatt påhør av lærere fra lærerskolen. De besøkende var fulle av lovord, - over Nonhlanhlas undervisning og gode tone med elevene, at elevene våre allerede hadde begynt å lese og at det var så god atmosfære. " Og vi forstår det slik at dere ikke bruker fysisk avstraffelse? Tenk at elevene er så oppmerksomme og arbeidssomme uten."

Ministry of Education har også vært på befaring på det nye anlegget. De så at noe manglet og skulle gjøre noe med det. Kanskje ser vi en liten bevegelse. Vi får fortsette med bønn og arbeid, slik at vi snart får innta nye lokaler.

tirsdag 22. mars 2011

Ei uke i Trondheim

Isak 5 mnd, alltid i godt humør
Hanna fyller 30, og Søstrene kom til Trondheim, samman med begge barnebarna. Da kunne ikke mormor dy seg, men tok en tur til Trondheim. Spesielt koselig var det å få se Isabella for første gang,- så skjønn. Og Isak blir bare mer og mer koselig. Kirstis Swaziblog vil ta en pause fram til lørdag. Da er planen at jeg er tilbake i Swaziland om Gud vil.
Isak

Bella 2 mnd.

Bella

Sara og Hanna

Trivelig å få noen dager med alle jentene. Bak: Debora og Sara, foran: Hanna og Susanna
Kusine og fetter: Bella og Isak

Mormors gullunger: Bella og Isak

Bella og Isak

Sean og Isak, nå klør det i nye tenner.

lørdag 19. mars 2011

På tur

Hamba kahle. Go well. En hyggelig hilsen som brukes hele tiden når noen drar.
Da ble det en pause i skrivingen. Det ble en Norges-tur!. Hanna fyller 30, og alle døtrene våre og begge barnebarna skulle være der. Arve var jo allerede i Norge pga et oppdrag på DMMH: Da kunne jeg ikke dy meg, gjorde avtale med jobben, kjøpte billett i full fart og dro til Norge for ei uke.  Herlig. Isabella og Sara kom i går. Helt nydelig jente, strålende smil, prater mye og glad i mat. Sånn det skal være. Isak har vokst mye og er i strålende humør fra han våkner til han sovner. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å besøke dem.
Matsapa International Airport. Ett fly står på flyplassen. Det er ikke store forhold i Swaziland.

mandag 14. mars 2011

De kan lese og skrive.

Læreren leser opp et ord. Elevene samarbeider om å peke på bokstavene i ordet for deretter å skrive det.
Det er stas å få komme fram en og en å skrive på tavla.
Det er fantastisk med lesegleden. En av guttene kom for sent i dag. De andre hadde gjort unna den første leseøvelsen da han dukket opp. Han ble nesten på gråten,- for det er så morsomt å lese for læreren! Lærer Demba er veldig flink til å undervise. Hun varierer metodene, hun oppmuntrer og tilretteviser, og hun gleder seg like mye som elevene når de lykkes. Å skrive er også morsomt, spesielt på tavla foran alle de andre. Ungene her har en fin naturlighet når det gjelder å stå foran klassen. Alle melder seg, og det er greit å gjøre en feil også. Men Demba sørger for at alle lykkes med noe.

søndag 13. mars 2011

Søndag m kaffe og venner ute til lunsj

Kaffe er seriøse greier for noen av oss. Det var litt nedtur med Neskaffe da vi kom ut. Jeg sverger til traktekaffe,-Frile rettferdig. Men har har vi ikke trakter og heller ikke "norsk" kaffe. Så da må man finne løsninger. Jeg har funnet "Jacobs." Den er t.o.m. kosher, godkljent av overrabbinatet i Jerusalem. Det viktigste er at den smaker veldig godt. Da kan man nyte livet med en kopp kaffe...


Kine og Tayra. Kine er kineser fra Mosambik, Tayra er pakistaner fra Mosambik. de bor i Swaziland.
To nordmenn i selskapet, meg og Evy Surdal.
Etter kirka dro vi seks stk til Summerfield og spiste lunsj. To hadde hatt fødselsdag nettopp, og Tayra hadde i dag, så da var det mye å feire. Ekteparet Kine og Tayra er begge kristne. Tayra er født muslim, men fikk et kraftig møte med Jesus i sin ungdom, da hun kom på et kristent møte i Mosambik og så at mange syke ble helbredet i Jesu navn. Hun ble fostret i menigheten i Mosambik. Hun og mannen er bevisste, frimodige kristne, de kom til Swaziland for noen år siden. Men Tayra kjenner vedlig for å dele evangeliet med sitt eget folk. Det er faktisk noe vi kan være med og be over.

lørdag 12. mars 2011

Fundraising

Disse damene lager og selger mat. Det blir det også penger av.
Kirka på Helemisi må finne et nytt sted å være når senteret flytter. De har så langt leid en hall av senteret, det blir ikke aktuelt på det nye stedet. Nå har de kjøpt en tomt et lite stykke unna, men foreløpig er ikke området regulert. Det skal reguleres til boligområde, og først når det har skjedd, kan man søke om omregulering til kirke. I mellomtiden kan man sette opp et møtetelt. Det er ikke uvanlig. Kirka i Fairview har også satt opp et telt mens de samler penger til bygg. De har 1000 på gudstjeneste hver søndag. Kirka på Helemisi driver med "fundraising", dvs innsamling av penger til kirkebygg. I dag arrangerte de et løp i byen,- 5 og 10 km. Folk betaler for å delta, og så blir det penger i kassen.

Det tar på å delta i løp. Denne karen tar en dupp i bilen mens de andre spiller fotball.

torsdag 10. mars 2011

En tom pult.

Det er en tom pult på barnehagen. I går, da vi kom på jobb, fikk vi beskjed om at en av 6-åringene i barnehagen var omkommet i en ulykke dagen i forveien. De var hjemme da det skjedde. Moren hadde parkert bilen i skråningen foran garasjen. Gutten hadde gått inn i bilen og fått den i fri så den begynte å rulle bakover. Da prøvde han å komme ut, men bilen var nå ved husveggen, og han ble klemt ihjel. Han døde med en gang.

I barnehagen hadde de minnestund og fortalte barna hva som var skjedd på en direkte, men skånsom måte. De sang kristne sanger om håpet vi har, og ba for familien. Enkelt og klokt.

Det er sterke tradisjoner for hva man gjør når noen har mistet noen her i Swaziland. Da bør alle som har et forhold til familien gå å besøke dem. Midt på dagen dro alle lærerne i barnehagen, mens praksisstudentene tok hånd om barna.

På ettermiddagen dro alle i "Educational Committee," dvs styret for senteret. Faren til gutten er med i komiteen. Arve og jeg ble med dem. Da vi kom inn, stmte de i en sang. vi satte oss på golvet rundt veggene. Det var lagt ut stråmatter langs veggen. Ved den ene veggen satt mor til barnet og noen nære kvinnelige slektninger. Ved en annen vegg satt far sammen med noen fra familien.

Vi sang, ba og noen leste et trøstens ord fra Bibelen og sa litt. Så kom noen flere, og det ble mer sang, flere bibelord og og mer bønn. Midt i det forferdelig triste, var det en varm, nær og god atmosfære. Da vi gikk, hilste alle kvinnene på moren, alle mennene på faren. Og da vi var utenfor huset, kom en hel delegasjon fra kirken,- pastoren, venner. Naboer var også der. Familien er ikke alene fram til begravelsen. Det er noen som lager mat, tar hånd om barna og gjør praktiske ting. De opplever omsorg og godhet fra alle som kjenner dem.

Det var en trygghet og naturlighet i disse ritualene som det var veldig fint å være en del av.

onsdag 9. mars 2011

Guttene prøver sports-klær.

    
Det er ikke bare skoleuniform man trenger, også til sport skal det være uniform. Det er ei dame som ordner med dette, syr uniformer og shorts og syr på emblem. Det er veldig stas med uniform. fortalte jeg at lærerne på barnehagen hadde sydd seg likedane kjoler? Så dette er absolutt uniforms-landet.                                                                                                                                                                                                    
Vi er litt nysgjerrig også. Det er ikke hver dag man kommer inn på lærernes pauserom. Hva er det egentlig lærerne driver med når de ikke er i klassen?

tirsdag 8. mars 2011

Follow the leader

Vi har jobbet med bibelfortellinger fra NT nå og skal gjøre det fram til påske. Her har vi fortellingen" Jesus helbreder 10 spedalske." Bare legg merke til at eleven har fått med riktig antall spedalske sammen med Jesus.
De dagene elevene har gym, er det mange som har på gymtøy hele dagen. da komme de i shorts, t-skjorte og joggesko på skolen. Veldig lettvint. Her kaster vi ikke bort tid på skifting og dusjing. Vi har selvfølglig utgym hver gang, bortsett fra når det regner. På dette bildet har elevene musikk. De leker en sanglek som heter "Follow the leader." En elev får gå foran og gjør bevegelser. de andre skal gjøre det samme. Fin trening i frimodighet og oppmerksomhet.
Vi har hatt månedslov,- mid term break for elevene med fri f.o.m. fredag t.o.m. mandag. I dag var det godt å være tilbake på skolen, mente de. Det er veldig fint å få være en del sammen med 1. klasse. Jeg lærer mye om begynneropplæring i lesing (engelsk) og matematikk. Noen begynner å knekke lesekoden nå, og det er kjempegøy å lese! "Teacher, can I read for you." De er veldig ivrige etter å demonstrere sine ferdigheter.

mandag 7. mars 2011

Blålys og sirener

I dag da vi skulle på trening, hørte vi plutselig sirener og så blålys i speilet. Vi kjørte til siden og slapp utrykningskjøre3tøyet en politibil fram. På spøk sa jeg til S'lungile at det er sikkert en av konene til kongen som skal på trening. Og det var det! Da vi kom fram like etter, sto politibilen og en av kon, og inne fant vi kongens kone o gang med oppvarming. Det er godt man har blålys for viktige begivenheter. 

I dag hadde vi Aron Matsebula på lunsj. Han er leder (president) for F.E.A. Vi setter pris på de gode samtalene vi får med mennesker her, noen kjenner vi fra før, andre er nye bekjentskaper. Aron hadde vi ikke snakket skikkelig med før, så det var kjempefint å kunne få litt tid i lag. Vi lærer stadig nye ting når vi får muligheten til å komme litt nær folk.

søndag 6. mars 2011

Respekt


 Søndag er høytidsdag i Swaziland. Veldig mange går i kirken, og på søndag morgen ser du folk går med Bibelen under arma. Vi går nå jevnt på den engelske gudstjenesten i Zakhele pinsemenighet. Det er en levende, varm og glad menighet med mange aktive og hengitte medlemmer. Og de forkynner evangeliet om Jesus.

Zakheles gamle pastor, Andreas Msibi, var han som grunnla manigheten. Han har forresten startet mange menigheter i Swaziland, ved først å sette opp telt og ha teltmøter. Når en del var blitt frelst, fikk han en av de yngre predikantene til å være pastor, lære opp folk og bygge kirkelokale. Selv støttet han opp om de yngre. Msibi satte også i gang bygging av nytt, stort kirkelokale i Zakhele. Den er ferdig, den er kjempestor og full på to gudstjenester på søndag morgen,- kl 9 og kl 11.

Nå er Msibi gammel, og han husker ikke så godt. Han kan ikke forkynne eller lede menigheten lenger. Men hver søndag kommer han til kirken. Han sitte på første benk, -velstelt og fin. Når folk omtaler ham, er det med respekt og varme. "Han er vår pastor." Og når de snakker med ham og hilser på ham, er det med like stor respekt og kjærlighet.  



Babe Andreas Msibi i Zakhele.

lørdag 5. mars 2011

Livet i Swaziland

Flettede kurver på veggen i stua.
 Vi kom tilbake fra Maputo sent i går kveld, dvs ca 21.45., det er sent for da har det vært helt mørkt i to timer allerede. Da vi kjørte fra grensen, kjørte vi gjennom en del områder med lite bebyggelse. Da er det veldig stjerneklart!

Det var deilig å komme hjem til huset vårt og Helemisi. Det er mange ting som gjør at dette kjennes som hjemme,- huset, stua med ting som vi har hengt opp, senga, det "kjølige" klimaet (det er bare i forhold til Maputo som er stekende), og folk snakker engelsk og ikke portugisisk. Arve greier seg forresten godt på portugisisk nå. Alle CDene han har hørt på i bilen til og fra jobb har båret frukt.

Jeg har vært litt overgitt over alle som slenger søppel her i Swaziland. Rett som det er må jeg ta med meg en bærepose og plukke opp søppel her på¨Helemisi. Men etter Maputo virke Swaziland så rent, nesten ikke søppel å se langs veiene. Alt er relativt.



Nå er det gwawa-tid. Arve har kjøpt gwawa langs veien.

fredag 4. mars 2011

Optimisme i Mosambik.

Sofautsalg på gata i Maputo
 Det er optimisme i Mosambik. Livet har blitt bedere for folk flest etter at borgenkrigen sluttet (naturlig nok), og det er tro på framtida. Men det er et fattig land, og arbeidsledigheten er stor. Men mange har initiativ. Ute på gata finner man alle slags butikker. Du kan få kjøpt alt. Matvarer, ferske brød, sko i mengder, barnevogner og møbler. Slike møbelutsalg, som det på bildet, finnes det mange av. Tenk bare på arbeidet med å bære alle møblene ut og inn hver morgen og kveld.
Berit fyller vann på en kokende bil.
Misjonærbilene er et kapittel for seg. De er nødvendige, ikke minst i Maputo, en storby med store avstander. Like ved senteret kan man få kjøpt brød og frukt, men ellers er det 20 km til butikken. Bilene er ikke alltid i form, de brukes av mange, og ikke alle gir dem like god behandling. På vei hjem fra butikken i dag kokte bilen. Men med litt ekstra vann på radiatoren kom vi oss hjem. De svenske misjonærene som bor på senteret i Maputo og jobber i et skoleprosjekt heter Berit og Leif Lidsgård. De fungerer også som vertsfolk for alle i området som jobber i misjonen og som har ærend i Maputo.