Frøya, barndommens paradis

 Utsikt fra Sør-Dyrøy mot storhavet

Trebåten til onkel Hjalmar er nok satt på land for godt, men den står der som et minne om det som var.

Vi lekte i fjæra mellom naustene på Volden på Nord-Frøya, fødestedet til min mor.

Frøya var barndommens paradis. Her var jeg hver påske og sommer gjennom hele oppveksten. Her var det mange tanter og onkler, søskenbarn og søskenbarns barn, og det var mange unger å leke med. Her var det vakker natur, nakne berg, holmer, skjær og hav og soloppganger og solnedganger over havet. Det var fisketurer og fiskmat til middag.

Nå har jeg vært og besøkt tante Ragnfrid. Den siste av mine fra den generasjonen, 98 år er hun blitt. Hun er ei fantastisk dame som har har hatt et stort engasjement i lokalsamfunnet. Hun hadde et gjestfritt hjem sammen med onkel Hjalmar. Der var det hjemmelaget fiskmat og hjemmebakt brød og gode samtaler.

Så har jeg besøkt Signe og Rutha, kusinene som egentlig hører til mine foreldres generasjon (sånn kan det gå når det er  store søskenflokker). Jeg er blitt så gammel at det er blitt viktig å få snakke med generasjonen over meg, høre dem fortelle om folk og steder. Det var trivelige dager hjemme hos Signe på Volden og herlig å se igjen den vakre Frøya-naturen.

Pappa

 Denne koppen brukte pappa alltid når han var på hytta på Myhr. Han fikk den av meg på en bursdag da jeg var rundt 10 år. Den finnes fremdeles på Myhr.

Min far, Ivar Theodor Thuseth ville vært 104 år i dag, 18. juli. Han var ganske gammel da han ble far for første gang, 46 år. Han var nok litt gammeldags i mine øyne, men av ham har jeg lært mange viktige ting og fått mange verdier.

Han var snill og godhjertet og veldig sjenerøs mot dem som hadde det vanskelig. Han dømte ikke de svake, og baktalte ikke. Han hadde en veldig sans for humor, særlig det komiske i hverdagen. Å, hvor han kunne le. Han hadde sterke meninger og sto for det han trodde på. Han var trofast i menigheten og var glad i familien sin, ikke bare kjernefamilien men sine foreldre, sine 13 søsken og deres ektefeller og alle sine onkelbarn. Han fikk 4 barnebarn i sin levetid. Han var veldig begeistret. Han frydet seg over dem og ble aldri lei av å ha dem rundt seg.

Fra så langt tilbake jeg kan huske, leste han Bibelens fortellinger for meg og broren min. Vi ble ført inn i Bibelens verden. Jeg vokste opp i Trondheim og i det gamle Israel. Siden mine foreldre var trofast med i Betel, ble jeg selv tatt med til søndagsskole og menighet, et frodig og sjenerøst fellesskap.

Han var interessert i å finne ut av ting. Hvis vi lurte på noe, var han snart til å sjekke ut i leksikon og oppslagsbøker (dette var før Google),og han elsket en god diskusjon. Dem hadde vi mange av. Han likte å fiske på Frøya og plukke kantarell og blåbær i skogen rundt Myhr. Jeg ble tatt med.

Pappa verdsatte friheten, og han ga meg stor frihet til å gjøre mine egne valg. Jeg ble ikke mindre knyttet til ham av det. I dag vil jeg hylle en god far.

Sommer i Trøndelag

                    Sommer i Trøndelag. 12 grader og perfekt turvær. Det er bare å kle seg etter været.

                                                  Utsikt mot Tautra fra Borgen, Hindrem.

                                                              Blåbæra kommer.

Nå er det et år siden vi kom hjem fra Swaziland, og bloggen har ligget nede siden. Kanskje på tide å dele noen refleksjoner fra livet her hjemme.

Jeg sa opp rektorstillingen på Tomasskolen mens vi var i Swaziland, og nå har jeg jobbet ett år som lærer på samme sted, samt noen dager på Bibelskolen til Betel (BIT, tidligere Betelinstituttet). Er fornøyd med valget. Så nå har jeg lærerferie / avspasering for første gang på mange år. Det er passer meg godt. Akkurat nå nytes livet på Myhr, gammelskolen på Sæther i Leksvik. Her går livet langsomt, tid til å lese og gå tur og overvinne rastløsheten som dukker opp når det er stille rundt meg. Tror det er sunt.