mandag 30. mai 2011

Mkaya

Til turen hører det med lunsj i det fri. Impalagryte mm.
Lørdag tok vi Anne fra (DMM) med til Mkaya. Mkaya er en nasjonalpark med mange forskjellige dyr. De har også alet opp en del truede dyrearter og att dem ut i sitt naturlige element. I Mkaya må man kjøre med en "game driver." Det er også fint, for de har god peiling og kan forklare mye. Det er fantastisk å komme så nært innpå ville dyr. Det gjør ganske sterkt inntrykk å se dem der de hører hjemme. Selv om jeg har opplevd dette mange ganger før, er det en spenning hver gang.
Vi så en gruppe på minst ti giraffer. de kikket litt på oss og så fortsatte de å spise.

Og så disse to som eier veien. de lå på tvers og sperret, vi måtte bare snu.
 Mkaya ligger bare en times kjøring fra Manzini, og alle som besøker fra Norge må innom her hvis de ikke har vært her før. Så heldige vi er som har fått denne muligheten til å leve og lære i Swaziland.
Vi kom over en elefantflokk som ikke helt hadde bestemt seg for hvor de ville. De krysset veien flere ganger.
I går (søndag) hadde vi besøk av den ene pastoren i Zakhele (Phila Simeland) m familie og hushjelp til lunsj. Det var hyggelig fellesskap og veldig interessant samtale. Vi kommer litt nærmere folket og kultueren og ser mer av Guds rike hver gang vi har slike møter.

søndag 29. mai 2011

På tvers

Arve har fått vondt i ryggen, og det er ikke så rart, for senga går ned på midten. Så nå har vi lagt oss på tvers med beina ut i lufta. Arve fant ut at da måtte han ha sokker på. Han er blitt bedre i ryggen etter dette påfunnet, så nå blir det vel å ligge på tvers den siste måneden til vi skal hjem.






Siste kvelden på kurset var vi på Summerfield og spiste. Fotosession etterpå. Her er Mosambik-deltakerne. Hun foran er rød jakke er Magali, misjonær fra Brasil. Herlig med misjon på kryss og tvers.
Jeg og Virginia fra Maputo.
Vi har hatt matematikkurs i en uke med en kursholder fra DMM, Anne Nakken. Hun er kjempeentusiastisk, og snakket om barn og matematikkglede. Det var deltakere fra Mozambik, Botswana, Tanzania og Swaziland. Det var flere deltakere fra Maputo, både fra universitetet og en brasilianer som driver førskolelærer-kurs. Jeg drev med eksamen og fikk ikke mye tid med dem, men jeg stakk oppom i lunsjpausene. Det var veldig flott å bli kjent med dem. Vi jobber jo mot å starte en førskolelærerutdanning i Maputo, og da er det bra å ha gode kontakter og relasjoner.

søndag 22. mai 2011

Det er artig å lære

Vi sitter ofte i ringen når nytt stoff skal presenteres.
1. klasse elsker skolen. Iveren etter å lære er stor. Når de kommer tidlig om morgenen, tar de fram skrivebøker eller matematikkbøker og begynner å jobbe. Det er fantastisk å se mestringsgleden, og jeg blir stadig imponert over "Teacher Dhemba," som er så flink til å inspirere og undervise og få dem i gang med læringsarbeid.

Noen av jentene er naturlige lovsangsledere. De setter klassen i gang med lovsang om morgenen, med stor frimodighet og naturlighet. Alle blir med og synger. Selv om ikke alle er store sangere, synger man bare i Swaziland.

Fredag var Arve med i klassen og fortalte  en av Æsops fabler, "Gutten som ropte ulv,ulv." Vi har jo hatt om ærlighet, og fortelllingen, enkel som den er, passet godt inn i opplegget. De var rystet over at det gikk an å narre folk på den måten. De mente Arve måtte komme igjen så han kunne fortelle dem flere historier.
Søppelkassen utenfor Zakhele. Her sørger man for å få budskapet ut.
Til uka skal det være kurs om  "The Joy of Mathematics for Children." Anne Nakken fra DMM skal være kursholder. Hun kom på fredag. I dag tok vi henne med i Zakhele FEA kirke. Det var høylydt og entusiastisk, men hun tok det pent. Og de synger fantastisk flott.

fredag 20. mai 2011

Litt av hvert

Dette handler om persepsjon. Dhemba synes det er kaldt. Jeg synes 23 grader er helt ok.            

Ngwenya glass er et glassverk utenfor Mbabane. Her blir glass i mange fasonger laget. Det er en flott bedrift og et populært turistmål.
En av førskolelærerne fikk en hyggelig tilbakemelding her om dagen. Vi har jobbet med med månedens karaktertrekk,- ÆRLIGHET både på skolen og i barnehagen denne måneden. En av foreldrene i barnehagen kom til læreren og sa: så flott at dere lærer barna om ærlighet, om å snakke sant og ikke stjele. Jeg skal be for dere. Vi har hatt noen fine fortellingsstunder og samtaler i 1. klasse også.

Nå har vi besøk av en kollega av Arve fra DMM, Anne Nakken. Hun skal holde kurs om matematikkglede her til uka. Da må vi være litt turister og ta henne med rundt. *I dag var vi på Ngwenya Glass, et kjempebra glassverk som lager mange fine produkter. Det er lov å komme inn å se, nesten som på Hadeland glassverk.

En liten morsom hendelse: Arve fikk nytt bankkort for 2 mnd siden da han var i Norge. Han klippet i stykker det nye og satt igjen med det gamle. Nå har han vært uten bankkort i 2 mnd og levd på fruens nåde. Anne hadde med et nytt ut. Arve var kjempeglad, og da jeg skulle betale på Ngwenya, rykket han ut: "Jeg betaler!" det var nok godt å kunne dra kortet igjen.

onsdag 18. mai 2011

Ikke helt det samme, men hurra allikevel!

Arve har pyntet seg for dagen.
 17. mai utenfor Norge er ikke helt det samme, spesielt når det ikke er andre norske i nærheten. Evy er på ferie i Norge, og i Maputo er det bare svenske misjonærer på senteret. Da gjør man det beste ut av situasjonen. Jeg underviste en økt på morgenen, og så dro vi til Pietretif i Sør-Afrika (rett over grensen). Vi måtte likevel ut av landet, fordi vi får bare 30 dagers opphold av gangen.

I Pietretif  gikk vi litt rundt i byen og spiste lunsj på Wimpy (der er det rent og god og billig mat), på et kjøpesenter i utkanten av byen spiste vi is på en kafe,- og drakk kaffe selvfølgelig. En rolig dag, men etter å ha hatt veldig travle 17.-maier i mange år, var det litt deilig og. Reisen gjennom Swazialand (1,5 timer til grensen) er en fantastisk opplevelse. Jeg blir fascinert og nesten grepet hver gang vi reiser rundt i Swaziland. Det er et sååå vakkert land!

Vi fikk koselige meldinger fra alle fem jentene. Det går an å holde kontakt i vår tid. Men det er nå ingen ting som 17. mai i Norge likevel.

Jeg fortalte Dhemba litt om 17. mai og Norge. Hun er flyktning fra Zimbabwe, et vakkert og tidligere rikt land, som er ødelagt av en grisk president. Hvor heldige vi er som har et land med orden og stabilitet,- langt fra perfekt, men når vi ser andres forhold, blir jeg full av takknemlighet for NORGE.

Dette var det nærmeste jeg kom flaggfarger.

søndag 15. mai 2011

Besøk i pinsemenigheten Fairview F.E.A.

Det var ca 150 barn på gudstjenesten. de hadde vært på søndagsskolen først.
 I dag var vi invitert til F.E.A. pinsemenigheten i bydelen Fairview. Menigheten har holdt til på en skole, men der var det altfor trangt. Nå har de kjøpt en kirketomt, men det  tar tid å få byggetillatelse. De må også samle inn penger, og mange fundraising-prosjekter er på gang. Gamle og unge er med. Det er giverløfter, ekstragaver, popcornsalg, fundraising dinner osv.

Det ble uholdbart med alle som sto utenfor på skolen, så de kjøpte et telt og 600 stoler. Nå er det for få stoler, og flere må stå. Da de ba de som besøkte kirken for første gang, rekke opp hånda, var det mellom 15 og 20 nye besøkende. Flere kom fram for å overgi seg til Jesus etter møtet.
Menigheten holder gudstjenesten i et telt på den nye kirketomta.
 Bare i Manzini er det 9-10 pinsemenigheter i kirkesamfunnet som ble plantet av norske misjonærer. Flere av dem er på over 1000 medlemmer. Menighetene er nå helt selvstyrte og selvfinansiert. Og F.E..A. er ikke de eneste i byen. det er utrolig mange kirker og kirkesamfunn.
De har kjøpt inn 600 stoler, men fremdelse står folk utenfor. Nå må de kjøpe inn flere.
Kirken i Fairview hadde laget en kjempestilig plakat med tegning av det nye bygget og sitt Mission Statement. Alle kunne se og lese. Det er veldig motiverende, og alle vet hva de driver på med og hvor de vil hen.

Vi spiste lunsj hos gode venner, Winile og familien. Winile har vært student i Norge, og mannen har også vært der på besøk.

lørdag 14. mai 2011

Månedens karaktertrekk,- ærlighet

Lærermøter
Et av områdene vi har satset på er lærermøter. På skolen er vi ikke mange. det er Regina Dhemba som er 1.-klasselærer, Nonhlanhla Dlamini, som er siswatilærer, S'lungile som leder senteret og meg. Her får vi tatt opp løpende saker som foreldremøter, fridager  og behov for undervisningsmateriell. Men også grunnleggende spørsmål som hva slags skole vi skal være. Vi har f. eks ikke inntaksprøve til 1. klasse, moe mange private skoler har. Man kan dermed sikre seg flinke elever og kan på den måten få et godt rykte som en skole med gode resultater. Vi vil ta imot de elvene vi får, og gi alle en sjanse.  Det er skolens input som teller.

Ett av områdene vi jobber ned er karakterbygging. Hvilke verdier vil vi at barnehagebarna og skoleelevene skal få med seg?
Lek er viktig i 1. klasse.

Og det er interessant å lære nye ting.
Karakterbygging
Både på barnehagen og skolen jobber vi med karakterbygging og har månedens karaktertrekk. Vi forbereder temaet på lærermøtene, finner fortellinger og aktiviteter og jobber deretter med temaet sammen med elevene. Vi forteller både hverdagshistorier og bibelfortellinger. I mai har hatt mange spennende historier og samtaler om ærlighet, om tyveri og oppgjør, om fristelser og det å ta ansvar. Og vi har hatt noen herlige rollespill om ærlighet i 1. klasse. Elevene her elsker skuespill. Frivillige står i kø for å få en rolle.

Vårt mål er å bygge karakter gjennom arbeidet vi gjør.

tirsdag 10. mai 2011

Burundis førstedame

Elefant bakfra på vei ut i bushen.
 Kameraet mitt har gått i stykker, så nå blir det tilfeldige bilder som alllerede ligger inne på PCen på bloggen min. Altså: ingen sammenheng mellom bilde og tekst.
Søndag var det morsdag her, og det er en stor sak. Gudstjenesten i I.T. var viet mødrene. Det som var veldig spennende, var at kona til presidenten i Burundi, Denise, talte på gudstjenesten. Hun er pastor og elsket å forkynne. Det var en preken, så jordnær, så ekte og så enkel. Hun snakket om hvordan hun utførte sin morsgjerning. De hadde noen barn selv og hadde adoptert flere foreldreløse barn. Hun lære alle å be, hun samtalte mye med dem og gå alle ansvar. Hun ber mye selv også, for familien og landet.
Hun fortalte at hun så at også far måtte være med i de viktige samtalene med barna. Det er ikke alltid slik her. Ofte er far fraværende og mor og barn er sammen.

Familien har noen gårder og mye av overskuddet i matproduksjonen går til foreldreløse barn. På slutten av møtet bar hun for Swaziland,- en djerv bønn om gode ledere som vil følge Guds ord.

Det var litt av ei dame, ydmyk og sterk, enkel i klesstil og hårfrisyre.

Barn på en av kirkeskolene i Maputo.

lørdag 7. mai 2011

Kvinnefrokost


Flora leder kvinnearbeidet i International Tabernacle.
I dag var jeg på kvinnefrokost med damene i International Tabernacle. Forrige periode i Swaziland var jeg med på bønnemøte med damene der en hver tirsdag. Nå møttes vi til god frokost, taler og bønn. En kvinnelig pastor fra Assemblies of God hadde et bibelstudium om kvinner i tjeneste,- oppbyggelig, utfordrende, oppmuntrende.

Men så var det innlegg om ekteskapet. Huff. Kvinnene skal være underdannige, tjene mannen, lage maten, være pene, søte, ikke spørre hvor han har vært hvis han kommer sent hjem. Men hvis hun lykkes i bare 80% av alt dette, kan mannen benytte seg av de 20% og gå ut og finne en annen. Og det blir i grunnen kvinnens skyld.

Det er så mang flotte swazi damer, men mennene her slipper unna med alt for mye tull, og dessverre er det en del kvinner som støtter opp under dette misforholdet.

Evy sier: "Nei, jeg orker ikke disse kvinnemøtene. Alltid greier de å få tak i en taler som bygger opp om det tradisjonelle kvinnesynet." Ikke alle tenker slik som taleren ovenfor. Flora vet jeg er mer reflektert. Heldigvis har de yngre kvinnene en annen oppfatning. De godtar ikke alt. Men nå får vi noen interessante diskusjoner framover.

onsdag 4. mai 2011

Vinter

Barna leker på tønne-husken.


Ja, vinteren har begynt. Det er kjølig nårt sola går ned og når det er overskyet. Vi sover godt om natta nå.

Men når sola stikker fram, blir det deilig og varmt ute. Inne er det omtrent samme tempereatur som ute.

Så når temperaturen nå synker, blir det kaldt inne. Jeg husker forrige periode i Swaziland. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har frosset så mye. 7 grader ute, 7 grader inne. Heldigvis tok jeg med dundyna,-klok av skade.










18 grader i lufta. Da er det bare å stille på jobb i pelsjakka.


Teatime. Fellesskap i staben er viktig. Vi har prøvd å innføre 10 o'clock tea, siden mkange drar hjem for å spise lunsj.

tirsdag 3. mai 2011

Skolen i gang igjen

Det begynte med håndball, men endte sopp som fotball.
 Elevene har hatt to ukers påskeferie eller egentlig termin ferie som falt sammen med påske. I dag var alle tibake, og de var kjempefornøyd med å være tilbake på skolen, og det var selvfølgelig trivelig for oss lærerne å ha gullungene tilbake på skolen. det er fantastiske unger, så tillitsfulle, glade og høflige.
Det var gøy å høre at en av elevene hadde tatt med påskedramaet til kirka si. Bestemor hadde hjulpet til med å øve det inn der. Og han fortalte: "Jeg var engel både på skolen og i kirken."
 Vi har kjøpt inn litt inneleker, Scrabble, Yatzy og puslespill, til innelk i den kalde tida. Det var stas å få holde på med det i dag.

søndag 1. mai 2011

Sibebe Mountain

På Sibebe. Berit, S'lungile, Abatle og meg,- slitne og stolte etter å ha nådd toppen.
 I helga har vi hat besøk fra Mosambik av misjonærene Berit og leif Lidsgård. Det var på alle måter et interessant og hyggelig besøk. De har bodd flere perioder i Mosambik og kjenner folket og landet svært godt. leif holder seg oppdatert på det som skjer politsk i Mosambik og har lest mye om landet, så han har spennende anslyser av mange tema. De har mange Hans Nielsen Hauge - tanker for Mosombik.
Dette vakre landet! På toppen så vi fjell og daler i alle retninger. Meg, S'lungile og Abatle.
S'lungile ringte lørdag morgen og lurte på om vi ville finne på noe. Berit og Leif var positiv til Sibebe Mountain, og Arve har snakket om sine turer dit så ofte, så det ble Sibebe. Det var en grei tur opp, vakker utsikt på toppen. Da vi skulle ned igjen fant vi ikke veien. Det ble fjellklatring utfor bakke. Alle kom ned i god behold.
Abatle får alltid ansvar for grillen. Han lager den beste grillmaten.
 Vi hadde tatt med grill og grillmat og fyrte opp grillen da vi kom ned fra fjellet. Hva er vel bedre enn fellesskap med gode venner, kald drikke og grillmat etter en fjelltur?
Døtrene til S'lungile og Abatle, 3 + et fosterbarn, er søte og små, men når det er grillmat, langer de innpå.