Sensommer

Utsikt mot Tautra fra Borgen, Hindrem

Ferien er over, og det er full fart igjen med jobb og andre engasjementer. Nesten vemodig at den korte sommeren går mot slutten. Men vi er heldige som kan stikke en tur til Myhr, hytta i Leksvik kommune i Fosen. Vi fikk ei deilig helg på Myhr (Leksvik) med tur i marka. litt bærplukking og kveld uten TV eller internett. Da blir det tid til å samtale og lese. Så gode dager og så vakker natur!

Hyggelig med kaffebesøk hos naboene, Laila og John.

Utsyn over modnende havreåker mot Munken (Leksvik)

Kornet begynner å bli modent, og det er deilig å se utover vide åkrer foran en glitrende Trondheimsfjord.

Frøya, barndommens paradis

 Utsikt fra Sør-Dyrøy mot storhavet

Trebåten til onkel Hjalmar er nok satt på land for godt, men den står der som et minne om det som var.

Vi lekte i fjæra mellom naustene på Volden på Nord-Frøya, fødestedet til min mor.

Frøya var barndommens paradis. Her var jeg hver påske og sommer gjennom hele oppveksten. Her var det mange tanter og onkler, søskenbarn og søskenbarns barn, og det var mange unger å leke med. Her var det vakker natur, nakne berg, holmer, skjær og hav og soloppganger og solnedganger over havet. Det var fisketurer og fiskmat til middag.

Nå har jeg vært og besøkt tante Ragnfrid. Den siste av mine fra den generasjonen, 98 år er hun blitt. Hun er ei fantastisk dame som har har hatt et stort engasjement i lokalsamfunnet. Hun hadde et gjestfritt hjem sammen med onkel Hjalmar. Der var det hjemmelaget fiskmat og hjemmebakt brød og gode samtaler.

Så har jeg besøkt Signe og Rutha, kusinene som egentlig hører til mine foreldres generasjon (sånn kan det gå når det er  store søskenflokker). Jeg er blitt så gammel at det er blitt viktig å få snakke med generasjonen over meg, høre dem fortelle om folk og steder. Det var trivelige dager hjemme hos Signe på Volden og herlig å se igjen den vakre Frøya-naturen.

Pappa

 Denne koppen brukte pappa alltid når han var på hytta på Myhr. Han fikk den av meg på en bursdag da jeg var rundt 10 år. Den finnes fremdeles på Myhr.

Min far, Ivar Theodor Thuseth ville vært 104 år i dag, 18. juli. Han var ganske gammel da han ble far for første gang, 46 år. Han var nok litt gammeldags i mine øyne, men av ham har jeg lært mange viktige ting og fått mange verdier.

Han var snill og godhjertet og veldig sjenerøs mot dem som hadde det vanskelig. Han dømte ikke de svake, og baktalte ikke. Han hadde en veldig sans for humor, særlig det komiske i hverdagen. Å, hvor han kunne le. Han hadde sterke meninger og sto for det han trodde på. Han var trofast i menigheten og var glad i familien sin, ikke bare kjernefamilien men sine foreldre, sine 13 søsken og deres ektefeller og alle sine onkelbarn. Han fikk 4 barnebarn i sin levetid. Han var veldig begeistret. Han frydet seg over dem og ble aldri lei av å ha dem rundt seg.

Fra så langt tilbake jeg kan huske, leste han Bibelens fortellinger for meg og broren min. Vi ble ført inn i Bibelens verden. Jeg vokste opp i Trondheim og i det gamle Israel. Siden mine foreldre var trofast med i Betel, ble jeg selv tatt med til søndagsskole og menighet, et frodig og sjenerøst fellesskap.

Han var interessert i å finne ut av ting. Hvis vi lurte på noe, var han snart til å sjekke ut i leksikon og oppslagsbøker (dette var før Google),og han elsket en god diskusjon. Dem hadde vi mange av. Han likte å fiske på Frøya og plukke kantarell og blåbær i skogen rundt Myhr. Jeg ble tatt med.

Pappa verdsatte friheten, og han ga meg stor frihet til å gjøre mine egne valg. Jeg ble ikke mindre knyttet til ham av det. I dag vil jeg hylle en god far.

Sommer i Trøndelag

                    Sommer i Trøndelag. 12 grader og perfekt turvær. Det er bare å kle seg etter været.

                                                  Utsikt mot Tautra fra Borgen, Hindrem.

                                                              Blåbæra kommer.

Nå er det et år siden vi kom hjem fra Swaziland, og bloggen har ligget nede siden. Kanskje på tide å dele noen refleksjoner fra livet her hjemme.

Jeg sa opp rektorstillingen på Tomasskolen mens vi var i Swaziland, og nå har jeg jobbet ett år som lærer på samme sted, samt noen dager på Bibelskolen til Betel (BIT, tidligere Betelinstituttet). Er fornøyd med valget. Så nå har jeg lærerferie / avspasering for første gang på mange år. Det er passer meg godt. Akkurat nå nytes livet på Myhr, gammelskolen på Sæther i Leksvik. Her går livet langsomt, tid til å lese og gå tur og overvinne rastløsheten som dukker opp når det er stille rundt meg. Tror det er sunt.

Avskjedsfest



Fikhile (t.v.) er foerskolelaerer og skal til Norge til hoesten for aa ta videreutdanning. Philemon Gumedze (t.h. er leder for Educational Committee paa senteret. Han holdt en veldig hyggelig tale.

I

Sentereret hadde stelt i stand en kjempekoselig avskjedsfest for oss. Alle foerskolelaererne og laererne paa skolen var der, noen av laererne paa colleget, samt en god del fra Educational Committee. Det var nydelig mat og mange gode ord. Nar swaziene lager fest, er det mye mat: biff, svinekjoett, nshima (maisgroet) boenner og salat i store mengder.



Sang of boenn hoerer med til enhver fest. Det er fantastisk sang, samme hvilket selskap du er i, men laererne paa senteret er spesielt gode, synes jeg. Swazi sang er noe av det jeg virkelig vil savne naar vi drar. Hver loerdag, hoerer vi forsamlinger synge naar vi gaar ut. Og sangen i kirken er ubeskrivelig.



Skoletur til Cultural Village

 Fredag var hele skolen, dvs 1. klasse med laerere paa tur til Cultrual Village. Den er bygd opp som et tradisjonelt swazi homestead, dvs med hus for mannen, 1. kone og 2. kone, eget hus for unge gutter og eget hus for unge jenter og egne koekkenhytter og ikke minst, bestemors hytte der alle viktige avgjoerelser blir tatt. Guiden fortalte om alle de gamle tradisjonene.Veldig interessant. Saa var det oppvisning med tradisjonell dans. Den holdt selv de mest urolige kroppene fjetret.
Rett i naerheten ligger Matenga Falls. Det er to fosser, som egntlig er ganske store,men fordi det er bygd en demning og et kraftverk, har de blitt kraftig redusert. Elva som floet forbi mente elevene kanskje kunne vaere River Jordan. KanskjeNaaman skulle gaa aa dukke seg7 ganger. Vi har nemlig hatt et skuespill om Naamann, saa vi har  rollefiguren i klassen....

Picknick ute. Maten er noe av det viktigste naar man er paa tur.




Hele klassen foran Mantenga Falls.




Mine kolleger, Dhemba og Dlamini.



Ei uke igjen i Swaziland

glede i leken,- 1.klasse

 Et halvt aar gaar utrolig fort. Det er ei uke i dag til vi setter oss paa flyet til Norge. Vi er blitt glad i dette vakre og vennlig landet, som samtidig ikke er lett aa forstaa seg paa. Vi har hatt meningsfulle oppgaver, gjenopptatt gamle vennskap og funnet nye venner. Det er ogsaa frustrasjoner, spesielt naar det gjelder offentlige myndigheter. Regjeringen har for eksempel ikke betalt for de bygningene vi skal faa som kompensasjon for det omraadet de ville ha fra oss. dermed vet vi ennaa ikke naar vi skal flytte, selv om det er 1,5 aar siden bygningene sto ferdig. Det er forbudt aa demonstrere i Swaziland, da fagorganisasjonene proevde, brukte politiet vold, noe som fikk etterspill i ILO.

Men saa er det saa vennlige og hyggelige folk. Mye smil, mye omsorg mye interesse. Og det er fantastiske barn,- glade, entusiastiske, laerevillige.

Og det er fullt i kirkene. det er kraftig lovsang, hengitthet i lovsangen og oppbyggelig og inspirerende forkynnelse. Vi skal savne Swaziland. Men det skal bli godt aa komme hjem til Norge,- til familie, venner, menighet, norsk natur. Vi gleder oss.


folk paa vei inn i kirken,- Zakhele




Fellesskap med samtale og mat rundt baalet,- hos Stella og Dan




Trim sammen med S'lungile