Frøya, barndommens paradis

 Utsikt fra Sør-Dyrøy mot storhavet

Trebåten til onkel Hjalmar er nok satt på land for godt, men den står der som et minne om det som var.

Vi lekte i fjæra mellom naustene på Volden på Nord-Frøya, fødestedet til min mor.

Frøya var barndommens paradis. Her var jeg hver påske og sommer gjennom hele oppveksten. Her var det mange tanter og onkler, søskenbarn og søskenbarns barn, og det var mange unger å leke med. Her var det vakker natur, nakne berg, holmer, skjær og hav og soloppganger og solnedganger over havet. Det var fisketurer og fiskmat til middag.

Nå har jeg vært og besøkt tante Ragnfrid. Den siste av mine fra den generasjonen, 98 år er hun blitt. Hun er ei fantastisk dame som har har hatt et stort engasjement i lokalsamfunnet. Hun hadde et gjestfritt hjem sammen med onkel Hjalmar. Der var det hjemmelaget fiskmat og hjemmebakt brød og gode samtaler.

Så har jeg besøkt Signe og Rutha, kusinene som egentlig hører til mine foreldres generasjon (sånn kan det gå når det er  store søskenflokker). Jeg er blitt så gammel at det er blitt viktig å få snakke med generasjonen over meg, høre dem fortelle om folk og steder. Det var trivelige dager hjemme hos Signe på Volden og herlig å se igjen den vakre Frøya-naturen.