mandag 18. april 2011

Studentprosjektet

Humpedissa er er reparert og malt
Det er still på Helemisi. elevene har ferie, men vaktmesteren, sekretærern og vaskeren er på plass. Da kan man få gjort litt. Studentene som har utelekeprosjekt var også her. Nå har de malt lekeapparatene. Det hjalp. Alt har sett nedslitt ut fordi vi hele tiden har ventet på flytting. Det nye senteret har vært ferdig i over et år. Nå hørte jeg at det kanksje blir flytting i august. Ihvertfall er det bra at vi prøver å holde standarden oppe her nå, både på undervisning og utstyr. Lekeappartene så freshe ut etter studentenes behandling.
Stille og tomt, men dette blir fint til barna kommer etter påske
Tøffe damer ordner opp

søndag 17. april 2011

The pulpit of Africa?

Swaziland,- the pulpit of Africa?
Swaziene elsker landet sitt. Swaziland er et godt sted å være. Selv om det er økonomiske problemer for regjeringen, og overtro eksisterer ved siden av kristen tro, er det et godt land. Det har vært en merkbar velstanndsøkning, og det er stor åpenhet for evangeliet.
I dag snakket pastoren om de store tingene som skjer i Nord-Afrika og Midtøsten. Ja selv i Swaziland er ting i forandring. Da gjelder det å søke inn til Gud og være rede for det han vil. Arve fikk en mulighet til å si noe på slutten av gudstjenesten. Han sa at vi må be for araberlandene og de muslimske landene at evangeliet må nå ut dit. Kanskje må vi gjøre noe også. Evangeliet skal forkynnes til jordens ender.
Vi ber om at Swaziland skal vekkes for misjon. Gud elsker Swaziland og swaziene, men der det er en kristen kirke, må det være misjon.

Det er en profeti om Swaziland som jeg har hørt sitert flere ganger, nemlig: "Swaziland is the pulpit of Africa." Vi kan be om at misjonærer skal dra ut fra dette landet til jordens ender.

lørdag 16. april 2011

Politikontroll

 I dag måtte Arve en tur på klinikken (vondt i ryggen), så jeg ble droppet på trening mens han kjørte dit. Han skulle hente meg på vei tilbake. Jeg ble først ferdig og krysset veien for å vente på rett side. Der var det en politisperring. det har vært mange av dem i det sist pga demonstrasjonene. (De er over, og noen fagforeningsleder og studentleder er arrestert.) Jeg tenkte å stille meg opp litt nedenfor politisperringen så jeg ikke skulle hindre politiets arbeid. Da ble jeg stoppet av en. Hvor jeg hadde tenkte meg til fots? Nei, jeg ventet på transport. Da er det best du står her hvor det er politi, så ingen kommer og raner deg. Ok. Jeg gikk og stilte meg på oversida. Politimannen på bildet lurte på om jeg ikke var kald. Det var litt regn i lufta, og jeg gikk i kortermer. Nei, det var ikke kaldt. Etter en stund sier han: Har du ringt han som skal hente deg? Ja, Han kommer nok snart. Etter en stund igjen: Kanskje du vil ha skyss med en av de bilene vi stopper her? Nei, jeg må nok vente. Etter en stund kommer en hvit mann kjørende: Er det han? Nei, det var ikke han. Endelig kommer Arve, jeg takker og sier ha det, han svarer: Thank you, Go well.
Så mye omsorg og oppmerksomhet fra noen politifolk som egentlig skulle sjekke om det var flere "opprørere" på veien! Sånn er det i Swaziland.

fredag 15. april 2011

Graduation

I dag var det graduation for et nytt kull med førskolelærere. Det var høytidelig og flott. Studentrepresentanten som talte, uttrykte stor takknemlighet for undervisningen og utdanningen de hadde fått. Dette er det beste colleget i Swaziland, sa hun. Arve var gjestetaler og snakket om storheten i å ta hånd om barna i de viktigste årene. De skulle vært best betalt, for deres arbeid er så viktig. Han tok også perspektivet fra Guds rike,- omvend dere og bli som barn, og den som tar imot en av disse mine minste, tar imot meg.
Til slutt var det overrekkelse av diplomet og forbønn. En verdig høytidelighet.

Som en kuriositet kan nevnes at midt i seremonien kom to voksne og ca 20 barn fra et barnehjem i nærheten. De regnet med at de skulle få servering. Det gikk selvfølgelig ikke.



Evy og S'lungile ved lærerbordet.
Arve,-gjestetaler for dagen

torsdag 14. april 2011

Planleggingsdager

Engelen (foran PCene)
Vi har nå spilt skuespillet om oppstandelsen flere ganger, for barnehagen og noen av staben. Den store forestillingen blir på foreldremøte, men det er blitt utsatt til etter påskeferien pga urolighetene her (som var sterkt oppskrytt). Det er fantastisk å se hvordan replikkene og budskapet om oppstandelsen blir mer og mer deres. Engelen proklamerer: Han er ikke her han er oppstått, gå og fortell...! Og jeg skal love det er med myndig røst.

 Til slutt i skuespillet siterer de et par skriftsteder: But now Christ has INDEEEED ben raised from the dead! Ungene her er veldig artige, for de er lært opp til å sitere i kor fra barnehagen. Ingen sparer på stemmen. Det er kjempeflott, og de er full av sjarm.
To av kvinnene som gikk til graven. Duken på hodet gjør at de går rett inn i rollene.

To av boligene som hører til. Kjemepstilige innvendig.
Vi har planleggingsdager, og vi er ferdig med de pedagogiske rapportene for 1. termin. De ligner mye på dem vi har på Tomasskolen. De ble fine og informative etter min menig, men ingen tallkarakterer. Noen foreldre vil nok være skuffet over det, men vi var veldig enig om at vi ikke ønsker å plassere dem som nr 1, 2 og 13 så tidlig. Det er mye fokus på hvilket nr du er i prestasjoner her.

Teacher Demba hadde ennå ikke vært på det nye området, så i dag dro vi på ekskursjon. vakta slapp oss inn. Bygningene er så mye mer hensiktsmessig for vårt formål, så vi skulle virkelig fått flyttet nå. Foreløpig er det enda an av regjeringens mange hvite elefanter. Men vi fortsetter å be og arbeide.

tirsdag 12. april 2011

Storm og stille

Jeg har hatt skrivedag hjemme i dag
 Nå er det dDemonstrasjoner blir ikke tatt nådig opp i Swaziland, og politiet truer demonstranter. Hvis flere enn fire står sammen på et sted, kommer politiet og jager dem, evt bruker tåregass. Slik vi ser det, er det ikke demonstrantene som er problemet, men myndighetene som stresser opp situasjonen med vold, trusler og fengsel. En sør-afrikansk journalist som filmet og rapporterete direkte, ble tatt av politiet med til politistasjonen. Skoler og barnehager er stengt pga situasjonen. Det har gitt oss litt ekstra tid. Jeg har sittet på terassen med skrivearbedi deler av dagen. Alt her fredelig her oppe på Helemisi.
Vely er vaktmester på senteret. Her driver han og reparerer uteleker. Vi må passe på å holde dette stedet ordentlig så lenge vi her. det er lett å tenke at vi snart skal flytte, så det er ikke vits i å investere her. Men de ungene som går her nå, må få førsteklasses forhold. Derfor er det en farlig strategi å la ting forfalle. Vi hare satt i gang et prosjekt med kvalitetetsøkning. Det blir ny inspirasjon hos førskolelærerne når vi setter fokus på kvalitet, slev om det betyr at de må fornye seg.

mandag 11. april 2011

Farvel med Winile på førskolelærerutdanningen

Winile på avlsutningsfesten, preget av stundens alvor.
Trist dag. Det er Winile Tsabedzes siste dag på Helemisi. Hun skal begynne å jobbe i Ministry of Education i Nhlangano. Winile ble utdannet på det første kullet og var en av de beste studentene, om ikke den beste. Hun fikk jobb i barnehagen her etter fullført utdanning. Senrere tok hun master i spes.ped på DMMH. Hun har nå undervist på førskolelærerutdanningen i flere år og er leder for barnehagen. Hun er hardtarbeidende, dyktig, engasjert og flink med mennesker. Studentene er veldig glad i henne, og det blir virkelig ikke lett å erstatte henne. En av grunnene til at hun slutter er at lønnen er for lav. Nå får hun det dobbelte. Det må vi prøve å rette opp her, vi ønsker å beholde gode folk. Men Winile sier at hun tror hun kommer tilbake en dag...
Lærerne i barnehagen hadde arrangert en koselig avskjedsfest for Winile. Her synger lærerkoret. Det skulle vært lyd til, de synger så vakkert.

Det var også siste dag for de norske studentene som fikk hver sin "swazi dress" i gave