Gatebarnsenteret i Maputo

Maleri på en vegg, malt av en tidligere gategutt.

 Akkurat nå er vi i Maputo på gatebarnsenteret. Arve skulle i noen møter ang førskolelærerutdanningen. Jeg måttet ut av Swaziland pga visumet. Guttene på senteret er hentet fra gata i Maputo, noen er foreldreløse, andre har rømt hejmmefra av ulike grunner. Et team er ute på gata og snakker med barna. De får komme til senteret hvis der er motivert for det. Noen ønsker faktisk å bli på gata. De kan tjene mer enn en vanlig arbeider på tigging og småtyverier, og de har frihet. Men det er jo selvfølgelig ingen framtid i det.

Guttene bor i hus med 6 gutter og en "mor" i hvert hus.

Guttene bor i noe tilnærmet en familie. En mor tar hånd om dem, de spiser i spisesalen, de får gå på skole og en del frivillige hjelper med lekser og aktiviteter. Senteret er ikke lenger PYM-prosjekt. Det fantatstiske er at de har funnet godt vann i et borehull, og nå produseres det Agua de Eden som selges og finansierer gatabernsenteret.

Det er et lite basseng i den ene hagen. Her får hvert "hus" komme en gang i uken. Gjett om noen koser seg!

Policyen til senteret er å prøve å finne slektninger til barna, og prøve å få dem reintegret i familien. Dette skjer gjennom en lengre prosess med samtaler, besøk og økonomisk støtte til fmilien til f eks skolepenger, hvis det skulle være et problem.

Andre har ikke famile som kan ta seg av dem. De blir her til de er store nok til å stå på egne ben. En av de tidligere gataguttene studerer nå førskolepedagogikk og har et ønske om å selv å jobbe med barn. Ikke alle historiene er solskinnshistorier, men det finnes en del.