Menighetsbyggeren og menneskebyggeren

I dag har Evy (til venstre på bildet) og jeg brukt formiddagen til å  rydde i kunstrommet og kunstskapet. Vi har kastet, vasket systematisert og ordnet det kjempefint og oversiktlig.

Da vi var ferdig, møte vi Elizabeth Khumalo utenfor. Hun og mannen er pastorfolk i F.E.A.- menigheten her på Helemisi. Elszabeth skulle på kvinnemøte. Siden hun skulle lede, var hun ute en time før.Hvem snakket om African time?

 Elizabeth er lærer i videregående skole og er mor til fem. Nå går den yngste på videregående, og den nest yngste, som er kjempeflink på skolen, holder på med I.B. siste året. Bare for den ene datteren betaler foreldrene over 50.000,-Rand pr år.
Hvordan greier dere det? spurte jeg. Jeg arbeider med hendene mine, svarte hun. Jeg har plantet mais og søtpoteter, vi kjøper nesten ikke mat, men dyrker det vi trenger. vi kan t.o.m. selge noe. Jeg er ikke redd for å arbeide, sa hun og viste meg kraftige arbeidhender.

Og så fortalte hun: Det kom en enke til meg og ba om mat. Jeg ga henne av det jeg hadde. Hun kom igjen. Etter en stund sa jeg: Nå skal du ikke få mat, men frø av meg. Har du jord? Ja, hun hadde et jordstykke som mannen hadde drevet, men hun selv var ikke opplært til fysisk arbeid. Elizabeth underviste henne og ga henne 200,-Rand til å leie traktor til å deyrke opp jorda.
I dag inviteret jeg henne til å se hvordan jeg luker, sa hun. Og enken hadde fortalt at nå hadde hun en flott maisåker, og søtpoteten kom veldig fint. Elizabeth rolige øyne strålte da hun fortalte dette.