Det er artig å lære

Vi sitter ofte i ringen når nytt stoff skal presenteres.

1. klasse elsker skolen. Iveren etter å lære er stor. Når de kommer tidlig om morgenen, tar de fram skrivebøker eller matematikkbøker og begynner å jobbe. Det er fantastisk å se mestringsgleden, og jeg blir stadig imponert over "Teacher Dhemba," som er så flink til å inspirere og undervise og få dem i gang med læringsarbeid.

Noen av jentene er naturlige lovsangsledere. De setter klassen i gang med lovsang om morgenen, med stor frimodighet og naturlighet. Alle blir med og synger. Selv om ikke alle er store sangere, synger man bare i Swaziland.

Fredag var Arve med i klassen og fortalte  en av Æsops fabler, "Gutten som ropte ulv,ulv." Vi har jo hatt om ærlighet, og fortelllingen, enkel som den er, passet godt inn i opplegget. De var rystet over at det gikk an å narre folk på den måten. De mente Arve måtte komme igjen så han kunne fortelle dem flere historier.

Søppelkassen utenfor Zakhele. Her sørger man for å få budskapet ut.

Til uka skal det være kurs om  "The Joy of Mathematics for Children." Anne Nakken fra DMM skal være kursholder. Hun kom på fredag. I dag tok vi henne med i Zakhele FEA kirke. Det var høylydt og entusiastisk, men hun tok det pent. Og de synger fantastisk flott.

Litt av hvert

Dette handler om persepsjon. Dhemba synes det er kaldt. Jeg synes 23 grader er helt ok.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ngwenya glass er et glassverk utenfor Mbabane. Her blir glass i mange fasonger laget. Det er en flott bedrift og et populært turistmål.

En av førskolelærerne fikk en hyggelig tilbakemelding her om dagen. Vi har jobbet med med månedens karaktertrekk,- ÆRLIGHET både på skolen og i barnehagen denne måneden. En av foreldrene i barnehagen kom til læreren og sa: så flott at dere lærer barna om ærlighet, om å snakke sant og ikke stjele. Jeg skal be for dere. Vi har hatt noen fine fortellingsstunder og samtaler i 1. klasse også.

Nå har vi besøk av en kollega av Arve fra DMM, Anne Nakken. Hun skal holde kurs om matematikkglede her til uka. Da må vi være litt turister og ta henne med rundt. *I dag var vi på Ngwenya Glass, et kjempebra glassverk som lager mange fine produkter. Det er lov å komme inn å se, nesten som på Hadeland glassverk.

En liten morsom hendelse: Arve fikk nytt bankkort for 2 mnd siden da han var i Norge. Han klippet i stykker det nye og satt igjen med det gamle. Nå har han vært uten bankkort i 2 mnd og levd på fruens nåde. Anne hadde med et nytt ut. Arve var kjempeglad, og da jeg skulle betale på Ngwenya, rykket han ut: "Jeg betaler!" det var nok godt å kunne dra kortet igjen.

Ikke helt det samme, men hurra allikevel!

Arve har pyntet seg for dagen.

 17. mai utenfor Norge er ikke helt det samme, spesielt når det ikke er andre norske i nærheten. Evy er på ferie i Norge, og i Maputo er det bare svenske misjonærer på senteret. Da gjør man det beste ut av situasjonen. Jeg underviste en økt på morgenen, og så dro vi til Pietretif i Sør-Afrika (rett over grensen). Vi måtte likevel ut av landet, fordi vi får bare 30 dagers opphold av gangen.

I Pietretif  gikk vi litt rundt i byen og spiste lunsj på Wimpy (der er det rent og god og billig mat), på et kjøpesenter i utkanten av byen spiste vi is på en kafe,- og drakk kaffe selvfølgelig. En rolig dag, men etter å ha hatt veldig travle 17.-maier i mange år, var det litt deilig og. Reisen gjennom Swazialand (1,5 timer til grensen) er en fantastisk opplevelse. Jeg blir fascinert og nesten grepet hver gang vi reiser rundt i Swaziland. Det er et sååå vakkert land!

Vi fikk koselige meldinger fra alle fem jentene. Det går an å holde kontakt i vår tid. Men det er nå ingen ting som 17. mai i Norge likevel.

Jeg fortalte Dhemba litt om 17. mai og Norge. Hun er flyktning fra Zimbabwe, et vakkert og tidligere rikt land, som er ødelagt av en grisk president. Hvor heldige vi er som har et land med orden og stabilitet,- langt fra perfekt, men når vi ser andres forhold, blir jeg full av takknemlighet for NORGE.

Dette var det nærmeste jeg kom flaggfarger.

Besøk i pinsemenigheten Fairview F.E.A.

Det var ca 150 barn på gudstjenesten. de hadde vært på søndagsskolen først.

 I dag var vi invitert til F.E.A. pinsemenigheten i bydelen Fairview. Menigheten har holdt til på en skole, men der var det altfor trangt. Nå har de kjøpt en kirketomt, men det  tar tid å få byggetillatelse. De må også samle inn penger, og mange fundraising-prosjekter er på gang. Gamle og unge er med. Det er giverløfter, ekstragaver, popcornsalg, fundraising dinner osv.

Det ble uholdbart med alle som sto utenfor på skolen, så de kjøpte et telt og 600 stoler. Nå er det for få stoler, og flere må stå. Da de ba de som besøkte kirken for første gang, rekke opp hånda, var det mellom 15 og 20 nye besøkende. Flere kom fram for å overgi seg til Jesus etter møtet.

Menigheten holder gudstjenesten i et telt på den nye kirketomta.

 Bare i Manzini er det 9-10 pinsemenigheter i kirkesamfunnet som ble plantet av norske misjonærer. Flere av dem er på over 1000 medlemmer. Menighetene er nå helt selvstyrte og selvfinansiert. Og F.E..A. er ikke de eneste i byen. det er utrolig mange kirker og kirkesamfunn.

De har kjøpt inn 600 stoler, men fremdelse står folk utenfor. Nå må de kjøpe inn flere.

Kirken i Fairview hadde laget en kjempestilig plakat med tegning av det nye bygget og sitt Mission Statement. Alle kunne se og lese. Det er veldig motiverende, og alle vet hva de driver på med og hvor de vil hen.

Vi spiste lunsj hos gode venner, Winile og familien. Winile har vært student i Norge, og mannen har også vært der på besøk.

Månedens karaktertrekk,- ærlighet

Lærermøter
Et av områdene vi har satset på er lærermøter. På skolen er vi ikke mange. det er Regina Dhemba som er 1.-klasselærer, Nonhlanhla Dlamini, som er siswatilærer, S'lungile som leder senteret og meg. Her får vi tatt opp løpende saker som foreldremøter, fridager  og behov for undervisningsmateriell. Men også grunnleggende spørsmål som hva slags skole vi skal være. Vi har f. eks ikke inntaksprøve til 1. klasse, moe mange private skoler har. Man kan dermed sikre seg flinke elever og kan på den måten få et godt rykte som en skole med gode resultater. Vi vil ta imot de elvene vi får, og gi alle en sjanse.  Det er skolens input som teller.

Ett av områdene vi jobber ned er karakterbygging. Hvilke verdier vil vi at barnehagebarna og skoleelevene skal få med seg?

Lek er viktig i 1. klasse.

Og det er interessant å lære nye ting.

Karakterbygging
Både på barnehagen og skolen jobber vi med karakterbygging og har månedens karaktertrekk. Vi forbereder temaet på lærermøtene, finner fortellinger og aktiviteter og jobber deretter med temaet sammen med elevene. Vi forteller både hverdagshistorier og bibelfortellinger. I mai har hatt mange spennende historier og samtaler om ærlighet, om tyveri og oppgjør, om fristelser og det å ta ansvar. Og vi har hatt noen herlige rollespill om ærlighet i 1. klasse. Elevene her elsker skuespill. Frivillige står i kø for å få en rolle.

Vårt mål er å bygge karakter gjennom arbeidet vi gjør.

Burundis førstedame

Elefant bakfra på vei ut i bushen.

 Kameraet mitt har gått i stykker, så nå blir det tilfeldige bilder som alllerede ligger inne på PCen på bloggen min. Altså: ingen sammenheng mellom bilde og tekst.
Søndag var det morsdag her, og det er en stor sak. Gudstjenesten i I.T. var viet mødrene. Det som var veldig spennende, var at kona til presidenten i Burundi, Denise, talte på gudstjenesten. Hun er pastor og elsket å forkynne. Det var en preken, så jordnær, så ekte og så enkel. Hun snakket om hvordan hun utførte sin morsgjerning. De hadde noen barn selv og hadde adoptert flere foreldreløse barn. Hun lære alle å be, hun samtalte mye med dem og gå alle ansvar. Hun ber mye selv også, for familien og landet.
Hun fortalte at hun så at også far måtte være med i de viktige samtalene med barna. Det er ikke alltid slik her. Ofte er far fraværende og mor og barn er sammen.

Familien har noen gårder og mye av overskuddet i matproduksjonen går til foreldreløse barn. På slutten av møtet bar hun for Swaziland,- en djerv bønn om gode ledere som vil følge Guds ord.

Det var litt av ei dame, ydmyk og sterk, enkel i klesstil og hårfrisyre.

Barn på en av kirkeskolene i Maputo.

Kvinnefrokost

Flora leder kvinnearbeidet i International Tabernacle.

I dag var jeg på kvinnefrokost med damene i International Tabernacle. Forrige periode i Swaziland var jeg med på bønnemøte med damene der en hver tirsdag. Nå møttes vi til god frokost, taler og bønn. En kvinnelig pastor fra Assemblies of God hadde et bibelstudium om kvinner i tjeneste,- oppbyggelig, utfordrende, oppmuntrende.

Men så var det innlegg om ekteskapet. Huff. Kvinnene skal være underdannige, tjene mannen, lage maten, være pene, søte, ikke spørre hvor han har vært hvis han kommer sent hjem. Men hvis hun lykkes i bare 80% av alt dette, kan mannen benytte seg av de 20% og gå ut og finne en annen. Og det blir i grunnen kvinnens skyld.

Det er så mang flotte swazi damer, men mennene her slipper unna med alt for mye tull, og dessverre er det en del kvinner som støtter opp under dette misforholdet.

Evy sier: "Nei, jeg orker ikke disse kvinnemøtene. Alltid greier de å få tak i en taler som bygger opp om det tradisjonelle kvinnesynet." Ikke alle tenker slik som taleren ovenfor. Flora vet jeg er mer reflektert. Heldigvis har de yngre kvinnene en annen oppfatning. De godtar ikke alt. Men nå får vi noen interessante diskusjoner framover.